815 333 00

815 333 00 er Kirkens SOS telefonnummer. En halv million, jeg gjentar 500 000 nordmenn drikker mer enn de burde på selveste Julaften. Over 200 000 barn blir glemt denne flotte dagen fordi alkohol kommer foran alt. "Yes! Fri i morgen! I kveld tar vi den helt ut!" Flere hundre tusen barn får en vanglete julenisse på døren, og noen ganger kommer ikke julenissen tilbake før neste morgen. Noen ganger er ikke julenissen tilstede i det heletatt. Skulle ikke Annika få se julenissen kysse mamma?

I Annikas juleverden besøker ikke prinsen prinsessen på en rosa disneysky. De står ikke ute i puddersnø og leier hender til juleviser og fuglekvitter, eller sitter ved en oppfyrt peis med julestrømper og ullpledd over føttene. I hennes juleverden sitter ikke hele familien rundt bordet med all slags julemat som blir skylt ned med julebrus. Ikke den brune og ikke den rød. I Annikas juleverden er det slafs og eksosdekket snø i grøftene. Ved middagsbordet er det medisterkaker og Ringnes pilsner. Den sterke sorten. Hun tror det må smake inderlig godt, for det blir tomt så fort. Hun vil dog ikke prøvesmake for det lukter vondt og man blir visst søvnig av det. Annika vil heller holde seg oppe for å åpne gavene under treet. Men i Annikas juleverden kommer en gryntene julenisse og skylder ned småkakene med brennvin. Han sier det er fordi han har så mange andre barn å levere gaver til, at han trenger energi. Når Annika blir stor og skal bli friidrettsutøver skal hun få energi på banen akkurat slik julenissen har lært henne.

Julenissen har et magisk knep som gjør at han ikke søler på seg. -Han løfter bort hele skjegget for å drikke, for så å sette det på igjen. Det er like imponerende vært år. I Annikas juleverden blir de voksne til helt andre personer enn slik hun er vandt til. Nissen er ikke som på Barne-TV. Ikke mamma eller pappa heller. De forandrer adferd og det merker lille Annika svært fort og svært godt. Hun føler seg straks veldig ensom, for hun feirer plutselig julaften med totalt fremmede mennesker som forteller henne at dette er helt normalt. Annika vil ikke åpne gavene mere. Mamma og pappa er ikke lenger tilstede for å se på Annikas ekstase-grimase i det hun åpner sitt nye dukkehus. Annika har alltid fått pompøse, glittrende gaver som alle barn drømmer om. Ting som trolig koster skjorta. Hun får dermed dårlig samvittighet om hun føler seg deppa denne spesielle dagen. Men fakta er at hun ikke bryr seg om store, dyre gaver, når det hun ønsker mest i verden er å sitte på fanget til den pappaen hun kjenner som sin egen, med en enkel Teddybjørn som gave. Den trenger ikke ha sløyfe på en gang.

Hun spiser opp alt på tallerken, slik hun fikk beskjed om. Hun setter seg så foran tv-skjermen og prøver å få med seg siste episode av Jul i Skomakergata på NRK1, men pappa prater så høyt, slik pappa pleier sent på kvelden av og til. Mamma sitter søvnig i den andre sofastolen og venter på at julestresset skal ta slutt. Akkurat nå ser hun ikke så alt for stresset ut. Annika får beskjed om at hun ikke skal mase på pappa. Jul i Skomakergata kunne man alltids ta opp på VHS.

Etter at Annika har åpnet julegavene, får hun beskjed om å sette seg på fanget til pappa og takke for gavene. Hun klatrer forsiktig opp på fanget og setter seg med ryggen til, og takker stille og mumlende. Hun snur seg forsiktig mot pappa og ser han inn i øynene og spør seg selv hvor han har blitt av. Innerst inne vet hun at mamma og pappa vil være tilbake i morgen tidlig, men hun ville så veldig gjerne dele denne opplevelsen med dem. Hun fortsetter å leke med det nye dukkehuset på stuegulvet..

Hun setter Barbie og Ken ved siden av hverandre i dukkesofaen. De så lykkelige ut. Later de også som? Har de søvndrikke og energivæske? Kanskje de er lykkelige fordi de ikke har barn? Kanskje det er Annikas feil at mamma og pappa ikke vil være seg selv? Kanskje det er Annikas feil at hun blir ignorert på julaften? Det er da ikke hennes bursdag. Det er Jesus sin. Ja, det må nok være det. Annika burde være takknemlig for at hun i det heletatt får gave på en annens bursdag. Hvordan kunne hun i det heletatt være så egoistisk. Fy på seg!

På slutten av kvelden velger mamma og pappa ikke å prate så mye mer. Annika skjønner ikke så mye av det uansett. Hun blir plassert i barnesete i bilen for å dra hjem, og ser mamma og pappa krangle om hvem som burde kjøre. Annika så på tv en gang at man skal sove 15 minutter om man er søvnig og skal kjøre noensteder. Hun synes mamma og pappa kan sove de 15 minuttene, men hun har ikke så mye hun skulle ha sagt i kveld. Egentlig har hun ikke så mye hun skulle sagt i det heletatt. Hun er jo bare 6 år gammel.

Etter en sjanglete, glatt hjemtur løper hun ned på rommet sitt og legger seg. Hun har køyeseng og legger seg øverst, langt inn i et hjørne, lengst unna soveromsdøra. Hun vet hva som kommer. Og hun hadde rett. Pappa kommer trampene ned trappa og inn på rommet til Anniken og "hvisker" veldig høyt "Sover du!?". Annika kniper igjen øynene og spenner hele kroppen. Hun ber om at hun skal klare å sovne på sekundet og vil ikke høre pappas ekle, men stolte "håper du har hatt en fin julaften, jenta mi"-samtale. "Sover du!?" hører hun igjen og kjenner et poke i ryggen. "nei...." mumler hun leit, og vet at hun må høre på prekenen allikevel. Heldigvis blir den avbrutt av mamma som kjefter og ber pappa om å la Annika få sove i fred. "Jadda! Snart..!" svarer han strengt tilbake. "Pappa.. vær så snill å legg deg.." sier Annika gråtkvalt og liker ikke vedkommende som står ved sengekanten og prater. Pappa går ut.

Midt på natten våknet Annika av at hun må tisse. Istedet holder hun seg hele natten, for hun er redd for hva som venter henne utenfor soveromsdøra. Neste morgen står hun opp alene. Mamma og pappa er så slitene at de sover bort all den fine Disneyen som går på tv. Annika har sett mamma lage kaffe mange ganger. Hun vil overraske dem med kaffe på sengen, nå som de endelig er tilbake! ..Men pappa vil heller ha Farris og paracet..

Når Annika skal tilbake til skolen møter hun venninnen sin som er usedvanlig sinna. Line heter hun.. Line synes julen ble ødelagt, for hun fikk ikke fargeblyantene hun ønsket seg.. Line vil ikke feire den teite jula mer. Det vil ikke Annika heller.....