Livets små gleder

"Om du mangler ben og har dørstokker som ører, så er kjærligheten min fortsatt din.. "

Hun spurter opp trappen og rett inn på kjøkkenet. Hun kjenner suget etter noe digg, noe med kullsyre, noe som begynner på C og slutter på OLA. DER! Der står den og roper på henne. Og hun ser på den som den skulle vært det eneste som betydde noe for henne i denne verden. Inn kommer moren løpende og får øye på jenta som har et blikk fylt av lidenskap for denne helsekadene oppfinnelsen. Hun skuer på henne, og jenta lager et forskrekket og skremt utrykk bak den lille kjøleskapsdøra. Moren peker advarende på henne og ber strengt om at hun ikke engang skal røre flaska. Hun holder fingeren på henne en evighet. Tiden stoppet fullstendig opp. Jenta står stille med det samme frossene blikket i øynene. Hun rekker seg sakte etter Colaflaska. Redd men ganske sikker på hva målet hun skal nå, er. Morens pekefinger kan gi fra seg et blyskudd når som helst, men fremdeles går hun sakte, sakte mot sin kjære; Hr. Cola.

Plutselig; Out of nothing!! -drar hun til seg colaen, skrur opp korken, setter tuten mot truten og heller i seg. Moren kommer løpende mot henne. Nei!, i slow motion!! Med frykt i blikket og et par reddende armer kommer moren mot jenta og skal til å redde henne fra livets onde sider. Før moren når frem til henne, smeller hun flasken ned på kjøkkenbenken, og løper raskt forbi henne og ned trappen igjen.

Med brun "melkebart" over overleppa og med en mettende tørste, setter hun seg foran pcn igjen og klikker frem MSN.

Aaah, oppnåelse av klimaks!

Null, Zero, Nothing.

Skoleball
Lekser
Tenke
Følge med
Høre etter
Rydde rommet
Bry meg
Smile
Le

..Og alle andre ting jeg ikke gidder.

Hjerten er litt tom