Sunday, October 25, 2009

Freidige Fitter


Okey, here it goes. Jeg har da fått den ære å få være gjesteblogger i den alt for bra skrevne bloggen til Marita. Og kjenner jeg er ganske nervøs.. Hva har jeg å komme med liksom? Men er man rappkjefta, så får man vel gjøre det beste ut av det.


Jeg heter jo da Thomas Sitter, og har visst hvem Marita er i en god stund, men har ikke snakket mye med henne før i den senere tid. Noe jeg skjønner jeg burde gjort noe med før, men etterpåklokskap funker sjelden.


Ønsketema fra Lil’M var jo da at jeg skulle skrive om jenter. Men som hun kallte meg en periode, Freidige Fitter, så tenkte jeg å leve litt opp til navnet og skrive om noe helt annet.Og det er jo en grunn til at jeg fikk det kallenavnet. Faktisk to når jeg tenker meg om.


Den første delen jeg vil ta for meg av kallenavnet, er Fitter. Og det kommer av den enkle grunn at jeg flere ganger, pga mitt etternavn, har opplevd å få feil etternavn på bankkort, billetter og div andre ting hvor navn er å finne. Det her fant jo frk. Nordahl veldig artig. Kan vel ikke klandre henne, men jeg begynner jo å bli litt lei den spøken.


Den andre delen, "freidige" starter vel så tidlig som i juni, på min bursdag, hvor jeg får en gratulasjon fra frk. Nordahl. "Hyggelig hyggelig.. var det hu jeg var på fest med for noen år tilbake, som også satt ganske rolig i en krok, som meg selv?" tenkte jeg for meg selv. Noe jeg konkluderte med at det var, uten å vite helt sikkert. Bursdagen til frk. Nordahl kom, og jeg sendte gratulasjoner tilbake. Og så i samme slengen at frk. Nordahl iherdig hadde jobbet med den nye bloggen sin. "må vel ta en titt på den" var beskjeden jeg fikk fra de små grå. Lydig som jeg er, hørte jeg på mine iherdige arbeidere i topplokket, og leste gjennomm før jeg visste ordet av dethadde jeg lest gjennom alt som hadde skjedd i hele 2009. "wow, hvorfor snakka ikke jeg med denna dama før".


Det var på dette tidspunktet jeg bestemte meg for at denna dama må jeg jo bare bli bedre kjent med. Og startet (forhåpentligvis) litt subtilt. Dette ble på en måte en litt spennende ting i hverdagen her i kalde nord. Ja, jeg oppholder meg for øyeblikket på en grensestasjon med 35 andre ungkvælper, med en ganske testosteronfyllt hverdag. Anyhow, jeg var jo litt... frempå, pågående, til tider masete og FREIDIG. Derav: Freidige Fitter.


Heldigvis, for min skyld, tok ikke frk. Nordahl for tungt på det, og tok det heller litt komisk, etter hva jeg forsto. I den heller treige hverdagen i nord, har jeg nå blitt kjent med ei frøken som har like skrudd humor som meg. Noe som kan være en stor motivator på slutten av en lang dag.


Mr. T, signing off

Sunday, October 18, 2009

Nyt dette. Det vil ikke skje igjen.

Jeg benyttet sjansen og tok noen bilder, når det først var ryddig her.
Welcome to my crib.
Legg merke til den turkise esken nederst til venstre på bildet. Post jeg ikke har fått sett igjennom enda. Goodie!
Svært glad i denne 82 år gamle veggen. Svært.. svært "glad".

Balkongen! Her bodde jeg de 2 første ukene etter at jeg flyttet inn, da dette var det eneste "rommet" jeg gadd å møblere. Ble mange fine måltider og selskap i sol ned -og oppgang da. Smooth.


Den omtalte eggestolen. Store saker skal opp på veggen her. Men det har man iiikke hatt tid til enda.


The Bedroom. Igjen: JÆVLA "GLAD" I DEN VEGGEN. Også 82 år gammel. Den skal byttes ut med graffiti all over, anytime soon. Også my baby på veggen, etterfulgt av en hau av FunkyTeen/Boyz7Kidz effekter, som minner meg på hva jeg har å jobbe med hver dag. Jess..

Jaja, det lukter ihvertfall grønnsåpe og blommor, for a change.




Friday, October 16, 2009

Klikk vertikalt

Ok, så jeg teller litt på knappene her, om jeg skal skrive om den lattermilde siden av livet mitt eller om den svært depressive for øyeblikket. Ja, takk -begge deler, tenker jeg vi sier.

Jeg vil ikke være bloggeren som skriver type "Kjære Dagbok, i dag var jeg på Cubus og kjøpte rosa BH. Den var zuperkul likz." Men blir fort slik, desverre. Så here goes..

Når er det man merker at hodet og kroppen har fått nok? Psykisk. Fysisk. Mentalt. osv osv osv. Hvor er det grensa går? Og når man innser at man har fått nok.. Hvordan roer man ned? Jeg husker ikke lenger hvordan man slapper av. Det driver meg til vanvid at jeg ikke vet hvordan jeg skal puste, senke skuldrene eller bare smile naturlig til noen. Det hjelper ikke sette seg i sofaen, lukke øynene og tenke på Maldivene. En strand langt utpå en brygge utpå et speilblankt turkist vann, med utsikt mot koraller, og hvit sandstrand bak meg. Åh nei da, det å i det heletatt oppholde seg hjemme i leiligheten er stressende, og bare det å prøve og tenke på èn ting av gangen tar knekken på meg. Det er fysisk umulig å samle tankene akkurat nå.

Hva er det jeg tenker sånn på? Jo, nå skal du høre. For hundreogåttitotusen blogginnlegg siden skrev jeg om en "kake". Nå husker ikke jeg eksakt og ordrett hva som ble skrevet, men denne "kaka" var delt inn i deler. Èn for venner, èn for familie, èn for kjærlighet, èn for utdanning/jobb og èn for deg selv. Alle disse kakebitene tenker jeg på. Samtidig(!) Slike ting tenker man jo ikke på med mindre det er noe i veien med dem. La oss si at kakebitene har gått ut på dato. Almost.. every.. single..one..of'em. Og da blir det bare kaos. Man vil fikse opp i alt samtidig, og den løsningsorienterte innstillingen kan aldri jobbe fort nok.

Jeg har fremdeles tendenser til å "leve i nuet" og har store problemer med å planlegge dagene fremfor meg. Derfor sitter jeg på første rad i verdens største Berg og Dalbane på humørtivoliet, og tar dagen for det den er. Det vil ikke si at jeg er gal og ustabil. I perioder er det en daglig kamp å holde motet og humøret oppe. Ikke minst prøve å være serviceinnstilt på jobb, når alt man vil egentlig er å hoppe fra 3. etasje fra blokka og lande så hardt at lillefingeren brekker og man må gå sykemeldt i 14 år. Når sier det stopp? Har det sagt stopp allerede? Isåfall, hvordan starter jeg igjen?

Er det nok når man sovner på en 5 min lang busstur? Eller når man ikke takler å sette seg på et par solbriller på sofaen og strigriner fordi man ikke finner den riktige posisjonen til puta når man skal legge seg? Er det da nok? Når man sovner på jobb, men ikke får sove om natten?

Du må ikke tro at jeg prøver å unngå deg med vilje. Jeg prøver å ta meg tid, men jeg må også sette av tid til meg selv. Jeg vil gjøre bobla mi rosa igjen, før jeg drar med folk inn i den. Jeg må ordne opp i meg selv, før jeg setter mer på timeplanen, uansett hvor mye jeg ønsker å drite i alle hindringer som holder meg borte fra det jeg egentlig vil. "Man kan ikke elske andre, før man elsker seg selv." Den veien er forbanna lang..

Jeg prøver å fikse opp i meg selv og livet mitt, så fort jeg kan. Men det skjer desverre med museskritt. Jeg bøffer igjen, en greie fra Oprah (kjenner jeg blir dritflau hver gang jeg følger hennes eksempel). Men dette er egentlig ganske enkelt og effektivt: Kaos i huset - kaos i huet. Og da jeg så meg rundt i leilighet, fikk jeg en liten oppvekker. Det så faen ikke ut. Ikke rart jeg ikke klarer å slappe av. Uansett hvor jeg setter meg, drukner jeg i klær. Kjøkkenet er fullt av oppvask, enda jeg har oppvaskmaskin. Og jeg tråkker på filmer, uansett hvor jeg går. Men jeg er ikke en slabbedask. Neida, jeg bare har ikke tid eller batterier til å gjøre det jeg skal iløpet av dagen, som et normalt menneske ville ha gjort. Hverdagen min fungerer ikke slik..

Har jeg fått nok når jeg lar telefonsvareren ta anropet fordi mobilen ligger hele 2 meter unna sitteplassen min? Eller at jeg ikke har ork til å prate?

Jeg prøver å unngå mennesker som betyr mye for meg, om jeg er på vei ned på Berg og dalbanen. De fortjener ikke å være rundt dritthumøret mitt, enda jeg skal innrømme at jeg bare har vært forbanna et par ganger i hele mitt liv. Småfurte comebacks og null interesse av å prate, er noe jeg ikke vil la smitte over på familie og venner. Så hva skjer da? Jeg sitter hjemme og erger meg over solbrillene i sofaen og puta på feil plass i senga, og sipper over det til jeg slukner. Er dette mot grensen til å stupe?

Jeg vil ordne opp i kakestykkene, og jeg tror jeg velger å starte opp med stykket om meg selv.




Sunday, October 11, 2009

30 kjappe

1.Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i dag morges?
Welcome to China. Not necessary to open eyes.

2. Når er neste gang du kommer til å ha sex?
16. Desember 2009. Klokkeslett er uvisst.

3. Skriv et ord som rimer på FUCK?
Duck. Donald Duck.

4. Favorittplanet?
Så lenge det finnes Nuggets med saus, er det et fett.

5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop listen din?
Trine. Var på jobb, sorryyy.

6. Hva har du som ringelyd?
Hairspray Soundtrack - Welcome to the 60's. HAHA, kødder ikke.

7. Hva har du på deg?
Blå Joggebukse, hvit langermet genser, og ullhettegenser. Også jo, matchende tøfler.

8. Setter du deg selv i bås?
Si, guapa!

9. Hvilket merke er det på skoene dine?
Nike.

10. Hva er best - lyse eller mørke rom?
Hva med graffitivegger med masse farger på?

11. Hva synes du om personen som du rappet denne memetingen fra?
Jævla kul, slik jeg husker han ihvertfall. Takk, Lars Erik.

12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken ville du helst valgt?
Den til venstre. Også hadde jeg bøffa puta fra den andre senga. Sover bedre med 2 puter.

13. Hva gjorde du rundt midnatt i går?
Prøvde å legge meg. Istedet satt jeg oppe til 06.30 og nerda på 2 pcr.

14. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din?
"satt deg opp på vask?" Herregud..

15. Hvem er den siste personen du så i dag?
T-shy! På en måte..

16. Hvilke(t) ord bruker du bare om igjen og om igjen?
Faen, Gnom, Makan, Gratulerer'a.

17. Hvem er det siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
Ingen Kommentar.

18. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
Gulvteppet mitt i stua.

19. Hvilke rusmidler har du inntatt i løpet av de siste tre ukene?
Absolute og pils. Dessuten har jeg drukket cola.

20. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende?
Ingen. Men jeg har en stappa speilrefleks.

21. Din favorittalder så langt i livet?
19.

22. Hvem er din verste fiende?
Siri Helgaker. Den største hora på hele Smedstad Ungdomskole.

23. Hva har du som skjermbilde på pc'en din?
Standard Windows bakgrunn.

24. Hva er det siste du sa til noen i dag?
"Jada, jeg har hengt opp gardinene. Jaa, jeg skal sette meg opp på vask. Mhm.. jada.. ja.. Var'e noe meeer da eller??"

25. Velg mellom å vinne èn million og å kunne fly?
Vinne èn million. Jeg kan lære å fly av John Travolta, any day.

26. Liker du noen?
Jeg liker nesten alle.

27. Siste sangen du hørte på?
Jay Sean - Down

28. Hvis den siste ukjente personen du snakket til plutselig ble fly forbannet på deg, hva ville du gjøre?
Begynt å grine av redsel.

29. Hvem kunne du tenke deg å dra til så det sang, midt i ansiktet?
Joe Jackson.

30. Hva befinner seg nærmest din venstre fot akkurat nå?
Sjokoladepudding! Og en fjernkontroll jeg ikke vet hva er til.

Saturday, October 03, 2009

Ingonyama nengw' enamabala

Når sinnet gir slipp, blir man litt hjelpesløs. Ihvertfall når det å være forbanna har vært det jeg har levd på de siste månedene. Har vært litt Hakuna Mutata-motto i gården her,i det siste. ("Om verden snur ryggen til deg, snur du ryggen til verden". For de som ikke tog'an)

Øynene mine er åpnet opp og jeg er nå såpass klar i hodet mitt at jeg nå skjønner hva slags kapittel som er over i livet mitt. Er det feil å si at jeg endelig klarer å sørge og at det føles helt greit?

Jeg fikk et spørsmål her for en stund siden, om jeg ikke følte meg blottet når jeg publiserer innlegg på bloggen min. Dette er noe jeg aldri har tenkt over før. Plutselig gikk det opp for meg: Folk leser faktisk det greiene her. Awesomest! Og faktisk, så føler jeg meg ikke så "blottet". Jeg har tider hvor jeg kan bli litt flau når jeg tenker på hva som egentlig har blitt skrevet her, men dette er vel en måte å bli hørt på dette også. Mine skrik etter hjelp og forståelse, samtidig som jeg ønsker å få deg til å smile.

Den siste tiden har jeg blitt kjent med opp til flere nye mennesker, og møtt gamle bekjente og venner. Og alt har gjort noe positivt med tilværelsen min. Samtidig oversvømmes jeg i mer arbeid enn jeg hadde planlagt. Utrolig stressende, men jeg prøver å gjennomføre det jeg skal. Trolig er det fysisk umulig, men jeg kan jo late som -og lure meg selv til at jeg strekker til. Samtidig prøver jeg å presse inn et par latteranfall i kalenderboken min. Men jeg kan fremdeles se antydninger til stressrynker i panna. Fanthomas til utsetning, please? Jeg trenger en skikkelig spa-weekend og mye søvn. I julegave ønsker jeg meg et personlig gavekort på noen skikkelig harde poke rett i ryggen der jeg har et par heftige vonde knuter.

Akkurat som en Paris Hilton veskehund, klarer jeg ikke holde spesielt godt på varmen nå som kulda sniker seg innpå meg. Jeg sjelver som en hamster på speed og som alle små barn vil jeg ikke vokse skikkelig om jeg må bruke mye energi på å holde varmen. I would appreciate if I could grow a little, pretty please. -SÅÅ jeg var i boden og hentet opp dynejakkene mine, og tok på meg den største jævelen jeg kunne finne, da jeg skulle gå meg en tur til senteret for å kjøpe meg enda større vintersko. Jeg så ut som en liten eskimo som hadde arvet jakke fra storebror, og var såpass polstret at det å bevege meg på en någenlunde normal måte kunne jeg bare gi langt faen i. Det jeg synes var veldig allright var at jeg kunne la veska ligge hjemme. I jakka stappet jeg lommebok, nøkler, telefon, Ipod og halspastiller. Hendene mine slapp å bære noe, men jeg endte jo opp med å se ut som en dworf-bodybuilder med bulebrystmuskler og enorme lovehandles. Very sexy, yes! Med hetta godt over hodet, og glidelåsen langt opp mot nesa, kunne jeg gå trygt igjennom ghetto-Løvenstad. Mer skremmende har jeg ikke vært. Jeg møtte på en kar på veien. Jeg smøg meg forsiktig forbi på asfalten som en skikkelig feit, haleløs bodybuilder katte, for at han ikke skulle drepe meg. Istedet for å halshugge meg, plasserer han seg i grøftekanten ved siden av meg for å "take a leek". Rett og slett. Han rister litt, drar opp glidelåsen og løper som om han må hjem for å gjøre nummer to.

Jeg går dermed med hodet hevet og uskremt videre til senteret, enda klokken nærmet seg 2100! Bilder vil selvfølgelig komme senere av dette jakke-fenomenet.

PS! The Jimbo Dance. (Sånn. Da var den nevnt).

Stalkere