ATTENSJØNN PLIIS!

Man er en dansegal lykkepille på prozac.
Man er en med ræææv humor.
Man ler av seg selv, når ingen andre gjør det.
Man er gal.
Man danser ..HELE TIDEN.
Man tenker ut en ny dansekombinasjon ..Når man ikke burde.
Man blir aldri provosert.
Man har selvironi.
Man kjøper nye cd'r ..FOR ofte.
Man blir blakk... Og ikke fullt SÅ blakk.
Man får problemer.
Man får seriøøse problemer.
Man blir driti ut.
Man blir skikkelig driti ut.
Man går tomt for batteri.
Man går på ekstrabatteriene.
Man lener seg på sidemannen.
Man sovner i norsktimen.
Man sovner i SPAAANSKTIIMEEEN!
Man sovner i samfunnslæretimen.
Man sovner i engelsktimen.
Man sovner IKKE i geografitimen.
Man sovner en smule i eldre-historie timen.
Man sovner i alle timene en lærer bruker powerpoint.
Man sovner i alle timene en lærer bruker overhead.
Man sovner i alle timene en lærer slår av lyset.. Which is de timene de bruker powerpoint og overhead.
Man faller i en dyyp søvn når de slår av lyset. JA! Det var såånn det var.. *zZZz*
Man lar seg irritere av grønne menn.
Man lar seg irritere av spøkelser.
Man lar seg irritere av diverse overnaturlige evner. (eeh.. som Charmed og sånn!)
Man lar seg irritere av folk som sleiker lærerne laangt opp etter ryggen.
Man lar seg irritere over at folk du kjenner som kjenner folk du kjenner.
Man får problemer igjen.
Man får seriøse problemer igjen.
Man får seriøseste problemer.
Man forelsker seg.
Man plusser på litt mer problemer.. Begynner å hjelpe på nå ja.
Man skaffer hjelp som egentlig ikke hjelper så mye.
Man gjør et nytt forsøk.
Man prøver å holde ut.
Man stryker hele VK1.
Man liker seg ikke like mye hjemme.
Man håper.
Man håper på positiv oppmerksomhet.
Man håper på en oppmerksomhet. Uansett which kind of oppmerksomhet.
Man håper på bedre helse.
Man håper på at uflaksen snart skal snu.
Man ser frem til ting.
Man ser frem til sommerferien.
Man ser frem til oppladningen av de menneskelig Duracellbatteriene man en gang hadde.
Man ser frem til No more problems.
Man ser frem til en ny start.
Man ser frem til et nytt skoleår. Eller ikke.
Man drømmer.
Man drømmer opp litt lettere tider.
Man drømmer om å være en annen en.
Man drømmer om å være den skarpeste kniven i skuffen. Og ikke bare være den passe slipte.
Man drømmer om å være den fineste, blankeste kniven også..
Man mister litt håp..
..og litt til..
..og litt til..
Man ser kanskje, sånn ca, muliigens, mer eller mindre, tvilsomt men kanskje et lite lys.
Man er sliten.
Man er ubrukelig.
Man er hva man spiser.
Man er en brødskive med smør, salami (Gjerne fra Gilde) og gulost.
Man er et glass med vann.
Man er en paracet. En søt liten en.
Man er en allergipille.
Man er vannmelonbiter.
Man er et eller annet digg fra kantinen.
Man er en Iste.
Man er en KickLakris.
Man er en slags pastatallerken.
..En pastatallerken til..
Man er et glass melk.
Man er et eple. Et surt eple.
Man elsker Sissel.
Man elsker Madeleine.
Man elsker Marte.
Man elsker andre spesielle personer som gjør ganske mye flott for en, og de vet ikke hvor mye.
Man er takknemlig for alle man er elsket av, og elsker de tilbake.
..Og; "jeg er glad i deg" burde blitt nevnt mye oftere, så det er lettere å takle når det først kommer. SUPRISE! Jeg er glad i deg..

Man angrer på mye.
Man skulle ønske man kunne snurre klokka tilbake... Noen år..

Man har den lille energikulen inni seg enda. Den bare gjemmer seg litt. Fordi det ble for mye negativt å takle på èn gang.
Man tror stresset skremte den.. Ganske masse.