Ms. Åleskjær blir gammel kvinne

Så ble Madeleiiiine Sophiiee eldre også.

Det er lenge siden jeg har sett deg, snakket med deg og fått latterkrampe med deg. Det er lenge siden jeg har sunket langt ned i togsetet på grunn av flaue høye sanger i togvognen med plastikkpose i munnen fra ei lita pike med hansker uten fingre ved siden av meg. Det er lenge siden jeg har prøvd å snakke deg i fra å sette tilbake en halvfull Litago sjokolademelk tilbake i kjøleskapet på Rimi i Oslo, fordi du ville "leve litt" før du fylte 18. Det er lenge siden jeg ble fascinert av perlene i de sorte dreadsene dine, og senere; blomsten i din rosa pannelugg. Jeg savner skoparret ditt der den venstre er sort og den høyre er rødbrun, med stripete strømpebukser oppi. Du så ut som en vakker underground-ballerina med sort strutteskjørt og med et flott "senter", turn-out og holdning. Det eneste du manglet var scullhead-hedphones og gips i tuppen av dine slitte converse sko. Jeg savner de sorte prikkene du malte på ved øynene dine, neseringen din og perioden du ville være kattepus. Virket som du ga opp da du fant ut at ekte værhår aldri ville vokse ut.

Du har møtt på utrolig mye motgang, og jeg er lei meg for at jeg aldri fikk være der for deg da du kjempet mot livets urettferdigheter. Jeg gråt for deg. Jeg hadde en tung skolegang, og selv om du kanskje ikke var klar over det, hjalp det å ha deg i español ell clasò and so on.. -ò. Det hjalp å ta følge med deg til Rimi, Kiwi, Bit eller Deli de Luca i pausen. Det var og er noe ved deg som gjør at jeg ikke føler meg alene i flamenco timene eller om du er med en hau av andre mennesker. Du var liksom så tilstede(!) og glemte meg aldri. Så, når det er sagt: Takk.

Jeg håper du har hatt 21 flotte år, så langt det har vært mulig, og at du til bursdagen din får alt du ønsker deg, som.. som...som en.. Lambi sau? Ønsker deg alt godt i verden, fordi du gir så mye uten å få det du fortjener tilbake. Og det er super synd. Fanthomas salut you.

Gratulerer masse med dagen, Ms. Madeleine Sofie Åleskjær!

Pink & purple plastic prank

En ukes tid nå har jeg fulgt med på en omtalt "prank". Så når resultatet kom, satt jeg med ned i god-sofaen med Love Hearts så hardt i hånda at ingrediens-printet satt igjen på pekefingeren og satte på disse videoene. I give you: Anders & Michael, på video bar'en til høyre!

Christoffer ble bare 8 år

http://www.dagbladet.no/2009/04/06/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/5642873/



Dette gjør at jeg koker.



Jeg har sterke meninger om svært lite, og kan bøye meg etter andres meninger og argumenter i ganske mange situasjoner og meninger. Men her tror jeg ingen kan mene noe annet enn at dette er uaktsomt drap.

Ja, vi vet at det finnes slike mennesker som mishandler barn og de får aldri straffen de fortjener. Men noe som kom ekstra overraskende og rystende på meg under denne lesingen, var at skolen ikke gjorde mer enn de gjorde. Som ansatt i skole og SFO ville slike KLARE(!!) tegn bli tatt til ledelsen og bli fulgt videre til saken hadde vært oppklart! Vi noterer "hver eneste skramme" på et barn, og informerer om skader til ledelse og hjem. Jeg blir satt ut når jeg leser:


"..Onsdag 19. januar er Christoffer tilbake på skolen. Synet som møter skolepersonalet sjokkerer dem. Det ene øyet er nesten klistret igjen. Ansiktet er kraftig opphovnet. Kontaktlæreren reagerer og kjenner på hodet hans. Det er fullt av kuler. Christoffers assistent reagerer på det samme. Men ingen av dem gjør noe med det. De slår seg til ro med at sykehuspersonalet må ha varslet barnevernet."





Videre står det: "..Mandag kommer Christoffer på skolen med nye skader. Han har så vondt at han ikke kan skrive. Han viser læreren et sår på skuldra. Det er nye hevelser og merker i hodet.Til assistenten forteller Christoffer at han fikk skadene mens han sov.— NN (stefaren, red anm.) var der. Mamma sov. Mamma ville ikke våkne, sier Christoffer. Heller ikke denne gangen varsles barnevernet."


Jeg mener ikke at skolen skal kontake barnevernet ved første blåmerke eller en kul i hodet, men det går ann å prate med resten av de ansatte om saken, si ifra til skolens ledelse, - skaff barnet hjelp, om nødvendig! Ikke ta det som en selvølge at sykepersonalet "sikkert har ordnet opp i saken"..



Det er mye annet feil og grusomt i denne saken som f.eks at det skrives at mennesker som kjente til denne gutten ENDA IKKE står opp for guttungen og forteller hva de kjente til under hendelsene, men jeg velger å reagere med frustrasjon på dette med skolens innblandelse (eller ikke stort til innblandelse i det heletatt, om du vil.)



Vi har kanskje ikke kjempeflotte lokaler, eller matservering til foresattes ønsker, men vi passer ihvertfall på at "barna våre" har det bra.

Fabolous!

Dagen i dag er en av få dager som faktisk er ganske så OK. Jobben var slitsom, jeg har spist junk i hele dag, leiligheten er rotete, jeg er dødstrøtt og jeg burde dusje. Og enda føler jeg meg helt OK! Det er fantastisk. Når jeg tenker meg om, så er det nok solen som gjør det. "It's hard to feel sexy in winterclothing!" Om det hadde vært opp til meg, hadde jeg bodd ved ekvator året rundt.

Har vært flere ganger jeg har fått spørsmålet "Hva har skjedd med deg?!", hver gang årets første vårsol og varmegrader dukker opp. Jeg aner ikke hva det er, jeg bare føler meg utrolig lykkelig! Og på et eller annet vis ser jeg lys i tunnellen på hver eneste problem jeg konstant sliter med i livet mitt, eller problemene jeg alltid møter på.

I år kan jeg, tidlig på morgenen før jobb, -gå ut av min egen dør og bare legge meg ned på badestranden og ligge der å loke et par timer før jobb. Når det er -20 ute og 1 meter med snø, har det ikke fristet like mye.

Men til sommeren..

Det er ikke som promenaden på St. Tropez i Frankrike. Det er Lørenskog. It doesn't get any better then this.

Så, nå skal jeg nyte livet så lenge det går, om det så bare er for i dag, skal jeg leve någenlunde problemfritt. Om du trenger en tjeneste fra meg, så er dette tiden å benytte sjansen. Dagen i dag er usedvanlig herlig!

Hvordan merker DU på kroppen at sommeren er på vei?