Bleier, snørr og skolisser.

Okei, så skolissene er "so last year", men borrelåsene er ikke så gode å ha med å gjøre de heller når du skal sette på 12 sko samtidig, uten at en begynner å sutre. -Som forøvrig smitter over på alle de andre, og da er man igang.

Jeg hadde det kos på ny jobb. Jeg har en kusine på tre år, og om du da kloner kusinen min med 14 stk, så blir egentlig hverdagen utrolig morsom. Det er 14 ganger mer barnelatter, grimaser og utrykk. Det er 14 ganger mer babling du må late som du forstår og 14 ganger mer klemmer. På den andre siden er det også 14 ganger ekstra med bæsjebleier, gråting, snørring og påkledning. Det er større sjanser for at det blir kræsjing i vegger, i hverandre eller i bordhjørner. Og ikke minst større sjanser for hårtap etter lugging, utbrenthet på arbeidsplassen og at du tar med deg jobben hjem. -"Nemmen! Har du lagd miiiddaag duuaaa? så fliiink! Ja, det var du! Du var suuperflink altså! Det må jeg fortelle mamma når vi ser henne!"

Det er forøvrig priceless å se en 2,5 år gammel blond krølltopp med store brune øyne, Ed Hardy trøye og Adidas bukse, reise seg opp for å stå på stolen.

- Hvor er rumpa di hen nå, Sander?
- Huh?
- Hvor er det rumpa di er?
- Dej? (Sier han spørrende mens han peker forsiktig på venstre del av rumpa)
- Ja. Og hvor skal den være?
- .. (Ser fornærmet ut og rumpa havner med et stort dunk ned på barnestolen igjen).

Eller når en annen søtis sitter ved matbordet og har gravd neddi youghurten sin i en halvtime etter at den ble tom bare for å slippe å gå fra bordet.

Jeg vil bruke litt av dette innlegget til å få folk til å skjønne at det er ikke "bare-bare" å jobbe i barnehage eller "bare barnemat" å få stilling der. Ihvertfall ikke nå som det begynner å bli trangt om plassene. Jeg vil slippe å føle meg flau når jeg svarer på hva jeg driver med. Og for å slippe det, må folk skjønne hva en jobb til en barnehage-assistent utgjør for lokalsamfunnet. De fleste som har jobbet i barnehage i årevis blir ganske provoserte når de hører folk si "søk på barnehage. Der får alle jobb. Det er lett." Disse menneskene som har denne "lettvinne" innstillingen gjør som regel den dårligste jobben og blir ikke gjenansatt etter at vikariatet er omme. Disse menneskene er som oftest tenåringer og div studenter som aldri i verden orker å tørke opp gulp, avføring og andre kroppsvæsker. De har ingen aning om hva de begir seg ut på, og tror at de skal få kose på små dukker hele dagen og leke idyllisk familie som de har sett på film. Og ja, de er nydelige. De kommer med sine store øyne og englehår, og spør så klart de bare kan, om de kan få være så snill å få lov til å sitte på fanget ditt for å leke med klosser. Latter smitter over på andre, men barnelatter gjør dagen din.

Men jobben ER faktisk krevende. Du blir reservemamma for 2-3 stykker 8 timer om dagen. Og uansett hvor herlige jeg synes de er, er jeg glad for at jeg ikke tar med noen hjem etter arbeidsdagen.

Jeg vil legge til at som barnehage-ansatt er du med å utvikle de som skal leve etter oss. Høres så "far out" ut som overhode mulig, men gjør man ikke det da? Man forbereder dem på å få en god start på skolen. For tro meg, etter å ha jobbet i skole vet jeg godt at man ikke får like god oppfølging om man "detter ut" av systemet. Vi lærer dem høfflighet, respekt og hensyn. Vi hjelper dem i gang med fysisk og psykisk utvikling. Og hva slags liv får du uten en skikkelig skolegang?

Både i barnehage og barneskole har jeg blitt brukt som barnedanspedagog. Dette gjør at jeg kan yte det lille ekstra på jobb og hjelpe til litt mer enn hva barnehager er vandt med. Jeg er for mer fysisk aktivitet i barnas hverdag, og kan bidra med morsomme forslag og hjelp innen leker og dans. Ikke bare er det morsomt for barna, men det hjelper også på barnas utvikling i koordinasjon, rytmefølelse og styrke. Vi har også sett forbedringer i barnas motorikk i skolen, som tegning og farging. Mitt barnedansbidrag har også hjulpet barn som ikke er istand til å utvikle seg like fort som alle de andre. Ved dansetrening og øvelsene som har blitt gjort, kan nå også disse barna få lov til å henge med i klasserommet, i en mye større grad enn tidligere.

Endelig føler jeg at jeg bidrar med det jeg kan og at jeg er til ekstra nytte for noen. Og det er en utrolig deilig følelse. -At jeg faktisk ikke er ubrukelig.

Bare det å møte opp på jobb hver dag og møte foreldrene og barnet med et smil og et godt humør.. ALT for å få barnet til å føle seg vel, -utgjør en hel del av hvordan barnet vil være en lang stund fremover.

Jeg gikk aldri i barnehage. Modern prøvde ut utallige mange "dagmammaer" og jeg har et fåtall av gode opplevelser. Ting som skjedde som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg fikk ingen god start på den delen av livet som ikke innholdt mamma og pappa. Og når endelig dagmamma-årene var over, ble jeg hivd videre til skolen. Jeg følte meg sjeldent trygg og tøff. Kanskje det er derfor jeg er en smånervøs personlighet i dag? Jeg prøver å få deg til å skjønne at en drit god "barnehagetante" gjør en like viktig jobb som en lærer i skolen.

Det er ikke bare en fritidsordning. Vi er opptatt av å undervise.