I'm so glamorous, I piss glitter.

Jeg hadde time hos gynekologen litt ut i uka for å få tatt den årlige celleprøven. Tidlig en morgen ringte de fra legens kontor for å fortelle at de hadde fått en avbestilling, og at jeg kunne komme inn tidligere, - faktisk samme morgen kl 09:30. Jeg hadde akkurat fått alle i vei til skole og jobb og klokka var allerede blitt kvart på 9. Det ville ta minst 35 minutter å kjøre til legen, så jeg hadde litt hastverk.
Som de fleste kvinner ville jeg bruke noen minutter ekstra på underlivshygiene før et besøk hos gynekologen, men denne gangen var det ganske enkelt ikke tid for en grundig rengjøring. Jeg tok derfor bare en vaskeklut som tilfeldigvis lå ved servanten på badet og vasket meg litt raskt 'der nede', slik at jeg iallfall så presentabel ut. Da jeg var ferdig, kastet jeg vaskekluten i skittentøykurven, slengte på meg klærne, hoppet inn i bilen og kjørte i ilfart til undersøkelsen.
Jeg måtte bare vente et par minutter før det var min tur til å gå inn til legen. Da jeg, som alle kvinner, hadde vært gjennom denne prosedyren flere ganger i livet, hoppet jeg vant opp på undersøkelsesbenken, tittet opp i taket og innbilte meg at jeg befant meg i Paris eller et annet sted laaaangt borte.
Legen kom inn, og jeg må jo si at jeg ble litt forbauset da han sa: "Oi da, i dag har vi virkelig anstrengt oss!". Jeg svarte ikke og sukket av lettelse da undersøkelsen var over for denne gangen.
Resten av dagen gikk som vanlig med vasking, innkjøp og matlaging.
Da skolen var slutt og min 6-årige datter lekte for seg selv, ropte hun fra badet:
"Mamma, hvor er vaskekluten min?"
Jeg sa til henne at hun kunne ta seg en ny fordi den gamle skulle vaskes. Hun svarte: "Nei mamma, - jeg må ha akkurat den som lå på servanten. Jeg hadde jo pakket inn alt glitteret mitt i den!!"

3. Advent

Store ting kommer i små innpakninger

9. desember, forlot Puma oss, 18 uker gammel, ved avliving pga et kattevirus som oftest rammer rasekatter. Puma var halv Ragdoll..Den siste gangen jeg tok på henne, var da hun holdt på å falle ned fra legens stol, da hun prøvde å klatre..

Nå er jeg alene igjen. Ingen mjauing, ingen som kræsjer systemet mitt på pcn ved å hoppe på det. Jeg sitter å stirrer på et tomt klatrestativ og det er fremdeles mat i skåla. Jeg forbanner meg selv over at jeg ikke var der for henne, de siste sekundene. Men jeg klarte ikke.. Jeg vil huske henne som den nysjerrige kattungen som tuslet rundt på legekontoret. 30 min etterpå var hun ikke der med meg. For 45 min siden ante jeg fred og ingen fare. Men jeg fikk ikke medisinene jeg ville ha. -for det fantes ingen.

Istedet for å la henne gå hjemme og bli dårligere og dårligere, sa jeg at om det var små sjanser eller ingenting å gjøre, så kan dere ta henne nå med en gang. Det var en vond avgjørelse, men jeg tror det var den rette. Det viste seg at det ikke var noe å gjøre med det..Nå er det så alt for tomt her. Ikke en lyd..

I dag måtte jeg dra ut tiden på kjøpesenteret etter jobb fordi jeg ikke ville hjem. I går natt gruet jeg meg til å legge meg, fordi jeg ville ikke stå opp med mindre jeg ble vekket av mjauing som jeg pleier. Hele leiligheten er så utrolig tilpasset lille frøkna mi. Nå trenger jeg plutselig ikke lukke igjen alle dører og vinduer. Jeg måtte henge opp tråden fra persiennene. Jeg kan ha lys på bordet og planter i vinduet. Alle disse små hverdagslige tingene som konstant minner meg på det..Først NÅ har jeg skjønt hvor stille selveste stillheten faktisk er..

http://ullaogulrik.piczo.com/?g=50039395&cr=4

2. Advent

Vil bare ønske alle sammen en god jul og et godt nyttår. For noen er det ikke jul før 24. For meg er det jul i slutten av november. Så det så! Kos deg med smågamle pepperkaker fra Europris, eller hjemmelagde. Mandariner og appelsiner med nelikker i, og askeladden på tvn. Tre Nøtter til Askepott og Mikkes jul på NRK1. Jan Werners julealbum og Aslins Putti Plutti Pott.

God juleklem fra meg og Puma.

No har me vaska golvet. Nei, ikke egentlig.

Det skjedde noe rart noe da jeg flyttet. Jeg begynte å interessere meg for gardiner, telys og organisering. Jeg nynner når jeg lager mat, og rydder opp etter meg etterpå. Jeg synger på julesanger som om jeg er alene, helt til det går opp for meg at det faktisk er fler i rommet, og må forsvare meg ved å innrømme at jeg ter meg som en sær kattekjerring tatt ut fra Emil i Lønneberget, og at jeg er fullstendig klar over dette. Jeg snakker engasjert om hvorfor jeg setter rømmen og gulrøttene inn i øverste hylle i kjøleskapet isteden før nederste hylle, og ignorerer at andre halvpart overhode ikke virker interessert, mens han ser på Beckhams kommende lag, Milan, spille på Canal + Sport. "Helt enig" hører jeg fra stuen, og jeg fortsetter å fortelle om at den ildfaste formen og teflonpannen er satt feil i skapet, og at jeg tar meg av ryddingen av den rene oppvasken neste gang.

Jeg støvsuger konstant opp kattehår og løvblad Puma har dratt inn i stua fra yttergangen. Jeg støvsuger edderkopper og gir de et herlig hjem i støvsugerposen inntill videre. Enten dèt, eller så legger jeg en bok over dem, og venter til en annen kommer hjem og kan ta det for meg. Boken kaster jeg.

Jeg drikker fremdeles ikke kaffe, men dytter i meg Grønn te fordi det skal "rense kroppen". Og la meg si det slik. Hell ned en kopp før du legger deg, og du kommer til å pisse urter resten av natta. Skal ikke påstå at "grønn te" opplegget reddet min kulhet, men da får jeg redde meg inn ved å fortelle at har klart å drukne 2 kaktus og drepe èn regnskog-plante. - Det må vel sette en stopper for mitt husmor-rykte.

Resten av dagen bruker jeg på min Ipod, Wall-E på pcn, Photo Shop, dans og skrape opp kattedritt fra frøknas do. Enten dèt, eller at jeg forteller frekke jenter ved navn "Marita" at de kommer til å bli akkurat som meg når de blir stor, og at de da burde slutte å vokse by now.. Beware, og skaff platåsko.

Puma er hjemme!

Da var Puma hentet hjem. Og hun møtte sin nye familie på selveste Halloween!

Med en gang vi åpnet transportburet, luktet hun først på gulvet, og innen 5 sekunder var hun på vei rundt dørlistene og en liten all around tour i leiligheten, stort sett uten problemer.

Hun får forøvrig ikke lov til å gå inn på toalett, da vi er redde for at vi glemmer å lukke igjen dolokket og hun vil drukne..

Pumapusen ble hentet veldig sent på kvelden. Dermed ble det fort sovetid. Hun fikk være med inn på rommet etter at vi klart hadde vist henne hvor kattedoen og matskålene var og at hun hadde vist at hun klarte å huske hvor doen var. Så fort vi skal til å legge oss gikk hun fra å være en litt småutslitt pus, klar for å legge seg, til en kitty high on speed. Hun hoppet som en gal rundt i senga etter noe som så ut til å være.. tja.. usynlig. Da vi slukket lyset ruslet hun rundt omkring på madrassen og snakket litt for seg selv. Tror kanskje det var en blanding av småskravling og gråting etter mammaen sin. Til slutt sluknet hun i armkroken min..

Den natten ble det lite søvn til tross for at hun sovnet "fort". Hun våknet relativt mye iløpet av natten og jaget etter tærne våre under dyna, og jeg hadde selfølgelig ikke ro i sjela til få sove, med tanke på at vi når som helst kunne vri oss rundt og mose pusen any second.

Den morgenen snudde jeg meg rundt etter en "SKIKKELIG GOD NATT SØVN" klokken 8 om morgenen, og så at vesla lå inntil ryggen min med alle potene i taket og småsnorket.

Etter dette har det bare gått bedre og bedre.

Mens Daniel fortsatt sov, gikk vi i stua for å spise frokost og se på tv. Og ja, hun er helt i 200 og er mer hyperaktiv enn det jeg noen gang har vært, men hun satt faktisk stille å så på tv. Eller.. storskjerm, alt ettersom.

La oss hoppe til nåtid: I dag. Den dagen i dag var nemlig morsom. Både jeg og Daniel våknet midt på natta av en forferdelig stank. Vi visste at hun luktet litt urin etter turen, men hadde ikke hatt lyst til å stresse henne med å bade enda, etter en turbulent flytur og i et nytt hjem. Dvs, frem til NÅ! Vi begynte å spekulere i hva dette kunne være for noe. Ikke bare fiser hun, men hun hadde rett og slett et par skikkelige danglebær på bakenden. Disse var vanskelig å fjerne da vi ikke engang fikk lov til å -se- på stumpen hennes. Det ble bare med tanken, og kvelden kom. Jeg er virkelig glad for at hun foretrakk å ligge på Daniels side med bakenden vendt mot nesa hans, den natten.
Den morgenen sto jeg sykt tidlig opp, ganske enkelt fordi jeg ikke ORKET å sniffe inn kattebæsj lenger. Jeg tok henne inn i dusjen:

Da Daniel sto opp, tok han henne i dusjen, og fra badet hørte jeg lyse hyl. Det varte bare noen sekunder, og da hun kom ut så hun ut som en deprimert liten rotte. Aldri ledd så mye i mitt liv. Men hun luktet i det minste god shampoo, og hatet hun fikk til Daniel forsvant fort da hun fikk en kokt skinkebit. (Dette har jeg lært av Sissel og pusen hennes -søte store bin laden).

Vi har i senere tid klart å klippe av danglebærne uten så alt for mye bråk. Hun sover store deler av dagen. Kattunger sover i gjennomsnitt 18 timer i døgnet, og det stemmer nok ganske greit! Hun sover ut i de lange timer, og hun finner seg alltid nye steder å drømme på.

Amputerte flytteføtter

Da var det gjort. Vi gikk fra 26 kvm til 65 kvm, og det er herlig. Jeg slipper å spise på det 30 cm høye stuebordet og kræsje i veggene i den biiittelille glassdusjen hver gang jeg skal shampoonere hårtuppa. Synd er det jo såklart at jeg ikke lenger kan sitte i sofaen samtidig som jeg kan ha èn fot på senga og èn arm ved komfyren hvor jeg mekker hurtigmat. Og trengte man en gaffel eller diverse var skuffen rett ved sofaens armlene. Vel vel.. I gjengjeld får jeg bevege meg mer uten å bulke kneet i det forbannades (igjen:) stuebordet, eller snuble i støvsugeren når jeg må på do om natten etter all colaen jeg -en gang hadde- i kjøleskapet ved siden av tvn. Ikke en flatskjerm altså. En 32" widescreen. En stor kasse som tar hele 1 000 000 kvm i leiligheten som i seg selv bare er litt over 20 kvm. Eller noe sånt. Jess. Bortsett ifra alt dette kan jeg jo også nevne at når man bor sammen med noen på 26 kvm (eller 26 cm, alt etter som), så blir toalettbesøkene fort svært "tense". Her er det snakk om å sette på vaskemaskin, dusj og vask før man gjør noe som helst. Man sitter bokstavelig talt oppå hverandre uansett hva, så sofaen er plassert rett utenfor dodøren. "Du.. unnskyld meg asså, men du må gjerne sette opp VOLUMET PÅ TVN hvis du ønsker?!"



I vårt nye nydelige kryp inn, er alt fordelt i hvert sitt rom. Alt er herlig herlig. -Om man bare ser bort ifra det faktum at det er flere rom å støvsuge, rydde og vaske. Heldigvis finnes det en miniatyr-oppvaskmaskin som gjør tanken på hushjelp-jobben litt lettere. Derimot bråker kjøleskapet herfra til helvete, vaskemaskinen spyr høye strømregninger og komfyren lekker fett som jeg faen ikke klarer å vaske bort. Jeg ønsker meg Jif kjøkkenspray og microfiberkluter til jul. Også jo, det er ikke lenger 5 min til jobb. Jeg må sykle 30 min før jeg ankommer arbeidet, noe som tilsvarer at jeg må gå hjemmefra 1 time før jeg starter, når snøen kommer. Halleluja for frossent regn.



Den første dagen vi begynte flytte over saker og ting, kjøpte vi også samtidig disse flotte hvitevarene og en hau av brunvarer.



"Jeg vet om en som selger en sofa.. 1000,- 3+2 seter."

"1000,- ? jeg har sett en til 500,- Men greit, dra å hent den."

"Ok. Flott."

"Tror du vi får plass til den da?"

"Nei..?"

"Ok.. Men du skal hente den?"
"Ja..?"

"Om de får plass.. Får vi plass til noe annet enn de 2 sofaene da..?"

"Ja..?"

"Ja, okei.."



Hva tror du sitter fast i den jævla gangen inn mot stua og trolig må amputeres for å komme igjennom den unormale smale døra i den nye leiligheten? Det var ikke den geniale microfiberkluten for å si det sånn. Også jo! Den ene kjøkkenstolen i stål vipper! Og er det noe jeg hater mer enn den merkelige skapningen i sølv som tripper wicked fort rundt på dogulvet og leker død når jeg prøver å mose den, så er det stoler som vipper! Sheize.



Men alt dette lyses opp av tanken om at jeg faktisk ikke kan høre mobiltlf ringe om jeg er i andre siden av leiligheten, og at jeg skal få en pus om 14 dager.

Pumapumapumapumapumapuma-pusen <3

"Og alle kidsa må være gærne, skreiv hits så jeg sto på tærne, og nå vil alle være venn."

Ok. Så.. Altså.. jeg jobber med en rekke vanskelige mennesker. Mennesker som kan være veldig vanskelige å lese, og noen ganger FOR lette å lese. De har hunørsvingninger, kan være agressive og sykt klengete. Noen kler seg som 16 åringer og snakker rett fra levra. Nei, jeg snakker ikke om mødre i 40 års krisa. Jeg snakker om barn i alderen 6-12! Så etter dag ut og dag inn med 72,5 barn slengt rundt begge armene og bena, kjærlighetstegninger og drapstrusler, begynner jeg å bli greit sliten. Og det har bare gått 2 uker siden SFO startet. Og skolen startet ikke før i dag. Det er jo et jævla godt tegn!



Det er noen jeg virkelig ikke skjønner meg på. De kan være svært voldelige, dvs. bare mot meg. De måtte jo selvfølgelig like Bjarne som er 21 år, 2 meter høy og som er veldig kraftig bygd, som faktisk er klar over at han fysisk kan forsvare seg om det skal komme en 4. klassing bak han for å denge'n. Jeg er ikke et kraftig, 2 meter høyt mannfolk! Og det kan jeg desverre ikke gjøre så mye med. Så det får bare være med denginga da.



Andre dager kan de være hyperglade, men jeg blir fremdeles relativt forslått, ganske enkelt fordi kroppen min ikke er bygd for å få 8 andreklassinger over meg samtidig. Ergo: Da var man back to basic. -En arbeidsplass med helsefarlige risikoer.



I dag smisket jeg mer enn jeg noen gang har gjort før. Og det var ovenfor en av skolens største bøller, som nå har begynt i 4. klasse. Dette er altså den eneste måten man kan redde seg selv fra å ikke rømme tidlig fra jobb med perler og modelleire i håret, en pinne fra skolens skog i rævva og en stor kul i hodet pga en eller annen sandkassebøtte som på et "merkelig vis var sendt ned fra himmelen."



..Og nesten like merkelig som denne sandbøttens stamsted, var også gaven jeg i dag fikk fra denne samme eleven. En oppblåst helsehanske. Jeg har jo alltid ønsker meg en slik en. En oppblåst helsehanske. Eller nei, det var en oppblåst helsehanske med påtegnet ansikt på hver finger. Også jo, den heter Marita. Det fikk jeg streng beskjed om. Jeg prøvde å ro meg unna ved å påpeke at "denne hadde jeg da alldeles ikke plass til hjemme på kjøleskapet. Jeg kunne desverre ikke ta den imot!" Fikk da en leksjon på hvordan man kunne mose den ene fingeren sånn at magneten kan feste seg på kjøleskapsdøra. Så der var jeg; 25 min før jobbslutt og rød i trynet av all den energien jeg måtte bruke for å prøve å stappe hele denne hanskeballongen oppi veska. Den ligger der enda, og det tjener ingen hensikt at jeg skal ta den opp derfra. Av en eller annen grunn er den småklissete og jeg liker ikke at en gummihanske, med et grønt ansikt og som har navnet MARITA, ikke skal skjermes for omverdenen..



Derimot er jeg kanskje fritatt fra bank resten av uken..

Jeg, på en annen side har alltid vært snill pike.

Dystert på Lørenskævven.

Det har regnet konstant i over èn uke nå, og når man bokstavelig talt bor i en skog, blir en regnværsdag relativt mye værre enn den trenger å være. Store, svarte, jævla skogssnegler dekker til skogsstiene og formèrer seg nærmest under føttene til folk. De er ekle!

Jeg har forøvrig ikke sett så mye til meitemarker. (Meitemarker? Meitemark? En meitemark, flere meitemark.. Um..) Jeg har forøvrig ikke sett så mye til MEITEMARK rundt her. Og bare dèt er jo ikke dårlig. Da slipper man ihvertfall lukta som damper opp fra nyvåt asfalt. Du kjenner duften bare jeg nevner det, gjør du ikke? Mmmm.

Ting er generelt ikke så jævla fett her. Skolen og SFO har startet; dermed er jeg i fullt arbeid, og overstressa og har hjertet i halsen fordi jeg bekymrer meg over hver en snubling og hvert et skrubsår. Det er overraskende mye krangling mellom unger "nu te dags". Og det passer meg ikke så jævla bra å være peacemaker til støtt og stadighet. Jeg har da ingen formening om Klaus eller Jonas hadde den gule spaden først! "MARITA HAD'EN FØRST! Dere får grave i sanda med hendene om dere ikke klarer å være kompiser!" - sier jeg bare, og setter meg ned i sandkassa og koser meg med min egen, fine, gule, nye spade. Vel.. jeg tenker det ihvertfall. En gul spade er jo trossalt en Big Deal i klasse 1B. Dessuten får jeg sjansen til å leke Gud. -Noe- må jo jeg også få ut av dette. Must be sumtin in it for me også, når unga bruker halve friminuttet på å bruke meg som målestokk foran alle de andre ansatte for å vise hvor kule de er. "Jeg rekker deg til haaalseeen jeeeeg. Hvorfor deeet? Åh..Tjue? Jeg trodde du var en kortvokst feeemtenåring jeeeeg." Det blir lange dager og dagene jeg trodde jeg hadde fri blir fulle arbeidsdager.

Dessuten vil jeg benytte anledningen til å syte enda litt mer om min vonde arm. FOR.. det har seg slik AT.. Jeg var å tok blodprøve. Og tross for min kompliserte fødsel, har jeg ikke vært plaget av sykdom og sykehusbesøk. Så dette var altså min første blodprøve. Og pga min hysteriske store skrekk for nåler; også kalt blod og skadefobi, brukte jeg mye av tiden min til å spørre og terrorisere andre med spørsmål om hvordan en slik prosedyre blir satt til liv, og har bedt utallige mennesker klype meg så jeg skal få en følelse av hva jeg kunne forvente meg. Da dagen kom, kaldsvettet og hyperventilerte jeg til de grader. Nei.. det er ikke sant. Jeg kaldsvettet og hyperventilerte 2 uker i forveien. Var sånn det var. Sorry.

Når jeg kom inn på "Labratoriet" som de så fint kalte det, så.. forresten!! Hvem er det som kaller en blodprøverom for Labratorium? Da ber de jo om å få grinete og vettskremte mennesker inn dit. Yeh-llo! Men jo.. altså: Jeg lukket øynene og bestemte meg for at jeg ikke skal se èn dråpe blod så lenge jeg er inne på dette legesenteret. Og alt gikk flott, bortsett fra at blodprøven gjorde mye vondere enn jeg hadde trodd, så noe må hun jo ha gjort feil.. Da det var gjort rettet jeg meg opp og åpnet øynene. Tror du ikke den søte, eldre damen hadde plassert glassene med blod, pent og pyntelig på legebenken rett foran trynet mitt? Jeg kjente med en gang meg ble litt svimmel. Men samtidig klarte jeg ikke unngå å tenke min første tanke: At blodet mitt var mye mer lilla enn det blodet jeg så komme ut av pekefingeren min da jeg kuttet meg med fruktkniven.

Og når du ser på bildet, så tenker du sikkert: "Jammen det der er da iiingenting!" Jeg driter i om det ikke er noentingen i forhold til andre blåmerket andre har hatt. Poenget er at det gjør hypervondt og hele armen stivnet de første dagene. Nå har det snart gått en uke, og blåmerket begynner å bli gult og det klør litt. Og 4 the record: JA. Det der èr faktisk en albue. Ikke en forvokst finger eller noe.

Når jeg tenker over det har jeg greit mange fobier. Jeg er faktisk redd veldig mye. Jeg er veldig redd nåler. Det er et under at jeg har hull i ørene. Jeg blir ør om noen snakker om skader og sykdommer. Jeg begynner forøvrig å merke symptomene på de sykdommene det evt. er snakk om. Det pleier jo å være veldig gunstig. Spesiellt med tanke på at jeg faktisk ikke vet hvor mange av dagene jeg har vært borte på skolen og fra jobb faktisk har vært nødvendig og hvilke dager jeg faktisk har vært smittefarlig for noen. For øyeblikket er jeg redd for blåmerket mitt og hvorfor det bare blir større og større. Jeg er redd for den blodklumpen jeg har på overarmen og håper at den ikke blokkerer noe viktig dill dall-omløp i kroppen. Jeg er redd for Ukjent Nr. Jeg er redd for tlf samtaler fra folk fra jobben. Jeg er redd Shæfere, Dobbermann(er?), Rotweilere(?) og Scary-shit-Chiauauaer. Åh, herregud! - jeg er redd for å få fotballer i trynet! Jeg er redd for karuseller, men jeg kan godt ta Tømmerrenna og spise sukkerspinn. Eller nei, jeg er redd sukkerspinn. Jeg er redd orange platinablondiner med sol(slalom)briller. Jeg hadde dødd på flekken om jeg hadde møtt Paris Hilton i en bakgate på Holmlia.

Og til slutt: Ikke gjør ekkelt mot noen.

(Ja, han sa faktisk -å ikke gjøre ekkelt-)

"Tryna i brunkremen"

Quoten kjenner vi alle til. Jeg forbinder denne setningen med "tryna i kuruka", "tryna i elefantbæsjen" eller "tråkka SKIKKELIG i salaten". There's a thing called - too much!
Ja, okei. Tennene ser hvitere ut. Men hva skal en rosin med pen perlerad?

Folk skriver om dette til støtt og stadighet, og jeg må ta dette opp på nytt: Rosa boblejakke, strikk rundt bena, øynbryn opp til panna og teatersminke. Og ja; This goes for all the GIRLS out there TOO!

Også synes jeg at de menneskene som faller innenfor denne type kategori, kan slutte å glane så masse når jeg går forbi dem på senteret, med sneakers, Batman genser, lue og shorts. Det er ikke pent å stirre. Forresten, du svetter.. Den fine fargen fra ansiktet ditt har landet på halsen. HALSEN! Gud forby at man skal smøre det neddover HALSEN!

Over og ut.

All I want 4 christm...um, TODAY!

Kjære Gud og Julenissen.

Kan jeg være så snill å bli kvitt faenskapen nå til høsten, slik som planlagt? Da kan jeg være som alle andre. Trenger ikke være perfekt altså. Men average hadde vært flotters!

Også vil jeg ha 1. prioritifitatasjon til leiligheten vi har sett på. Er litt lei av å bo i en kasse med et liten lufteluke som vindu, kjenner jeg. Og kan du være så snill å la utleieren godta puser? For atte jeg stikker snart til Kristiansand på egenhånd for å hente en liten orange eller en tricolor perserpus. Ikke bekymre deg. Jeg skal ha med reisebur. Det er en 6 timers tur omtrent, men dobesøk blir ikke noe problem. Den kan tisse på flaske! Smil. Jeg har kjøpt matskål og kattedo. Men kattedoen kommer ikke i posten før om noen uker, skjønner du. Kanskje du kan få bilen til å gå ekstra fort på hjemveien? Da trenger ikke pusen å holde seg så lenge nemlig.

Den skal hete Puma, og jeg har malt navnet på matskålen og alt. Jeg skal på Ikea for å kjøpe kattekurv og sånn, sååeee... kattepustillatelse i den nye leiligheten hadde kommet fint med altså. Det skal være en innekatt, men jeg skal gå tur med den om den vil. Den skal få klatrestativ og skal få sove på puta sammen med meg om den har mareritt om skumle hundekjeks og sånn. Jeg lover!

Jeg ønsker meg også speilreflekskamera, nytt digitaltkamera, videokamera og printer. Også jo! roterende dvdskap! Oooh! Nice shit! unnskyld.. nice... things.. Smil.

Test deg selv

Siden er www.style.com.msn.no, og disse er noe av de hysteriske testene jeg har tatt i hele mitt liv. Har virkelig fått trent smilemusklene, mens jeg har avgitt svarene mine. Spørsmålene og svaralternativene er latterlige!

Test deg selv: Er du mannen i forholdet?
Vi blåser støv av det gamle kjønnsrollemønsteret og spør: Hvem går med buksene i ditt forhold? Hvem har tatt rollen som mann - du eller han?

Resultat
Resultat: Sporty tøffing. Du er nok det noen vil kalle en guttejente. Du er ingen fan av høye hæler, sladder og meningsløse drittserier som 'Sex & Singelliv'. Du foretrekker nemlig at ting er funksjonelle og aktiviserende. Du er sporty, lojal, ukomplisert og real, men kunne nok med fordel vært litt mer åpen for ting du ikke interesserer deg for. Det du synes er fjollete og teit er nemlig veldig spennende for andre. Og kanskje har du ett og annet å lære, du også, for let's face it - du er ikke akkurat noen lilje i festlige anledninger. Og nei, mokasiner kan ikke klassifiseres som festsko til damer.



Er du mamma eller kompis?
Skriker du når underbuksene hans flyter, eller trekker du på skuldrene og legger dine ved siden av? Test hvilken rolle du har i forholdet deres her!

Resultat
Resultat: Den humoristiskeSLIK ER DU: Kjæresten din har et fantastisk forhold med deg i muntre rammer. Du er alltid klar med en kvikk bemerkning, og er det konflikter i anmarsj, avverger du dem elegant med en god latter. Du er morsom og lett å være sammen med, og dere ligger garantert og vrir dere av latter med jevne mellomrom. PASS PÅ: Husker du å si fra til ham når du blir såret? Eller avfeier du det bare med en kjapp replikk? Faren er at han gang på gang tramper over grensene dine, fordi du aldri forteller ham dine virkelige behov. Du bryr deg ikke om å snakke om problemer, og går sjelden i dybden av følelsene dine.

En gang en klovn - Alltid en klovn

Ok. Greia er; bruttern går ut av 10. klasse, så han kan fortsette å sløve på videregående.

Jeg skal ta på meg noe av skylda til hvorfor vi ikke har noe spesielt bra forhold mellom oss, og at jeg har torturert ham siden han ble født. Men jeg synes at han har fått tatt igjen, -med renter og mer, de siste 5 årene. Han vokste over hodet på meg, og for første gang på 11 år, kunne han se over meg og spørre seg selv, "Hvor ble Marita av? Åh, faen. der er du der jo. Heeelt der nede!"

Jeg lar ham ikke dra på videregående og bli voksen, før jeg har tatt igjen og gitt ham en flause til. Han er generelt ganske flau over familien sin, og prøver å holde oss unna samtalemner sammen med gutta. De eneste gangen søstra hans har vært kul, er da hun fikk moped, da hun var russ og da hun flyttet for seg selv.



Da jeg hørte at 10. klasse på Marikollen Ungdomskole skulle ha en avsluttningssermoni med underholdning og utdeling av karakterer, kom jeg til å tenke på hvor uendelig flau jeg ble da jeg gikk i 6. klasse på barneskolen.



Hver fredag var det fredagssamling i gymsalen og en klasse på skolen hadde underholdning. Èn og èn klasse gikk inn på rekke i gymsalen og satte seg. Scenen var helt tom. Jeg stussa litt på at det ikke så ut til å mangle noen klasser i salen. Det ble helt stille, og den berømte pokémonsangen kom på, på full guffe. Ut kommer moren min i Jeans under puppa, med matchende jakke, og caps med oppbrettet skjerm og propell på hodet. Hun løper inn på scenen, mellom alle klassene sammens med noen flere mødre, deriblandt til en av gutta i 7. klasse. Jeg synker lenger og lenger ned i stolen, der jeg ser muttern være "superkul" og synge med sangen; "Nå skal vi uuuut på eventyyyyyr! For jeg har fått en kaaaall. Å fange noen rareee dyyyr. De booor i en baaall. POKEMON!" Hun fortsetter showet med å buste til håret til gutten som jeg var såå forelsket i, etterfulgt av en omgang med pokémon-kortspill på scenen sammen med en av de andre mødrene. Deretter kommer det enda fler foresatte fra bak scenen og de danser "Y.M.C.A". Jeg VISSTE det var noe merkelig da hun spurte broren min noen dager i forveien om det var greit om hun kunne låne noen av pokémonkortene hans!



Poenget er at jeg vil få Patrick til å gjennoppleve denne følelsen han og jeg satt med, denne fredagen. Jeg skal altså møte overraskende opp i salen, på avlsuttningen, og jeg skal vise alle vennene hans hvor flau han faktisk kan bli. Så frem med "Gangster-skills"-monologen og blingblingen! Mèd meg har jeg Sissel med Brunkremtryne-monologen sin, så vi får provosert jentene på den alderen også, når vi først er i gang. Opptredene vi alle kjenner fra Christiania Teater for 1 år siden. Han kommer aldri til å ta med venner hjem på familie-grillfest, ever again!





(Nå har det seg slik at dette ikke får blitt noe av, fordi jeg fant ut av at det er da jeg stikker av til Karpathos..)

Totalt meningsløst

Matiisa - <3>Sabishii

｡ Sabishii／Kakkouii
sashimi

｡ Sabishii／Kakkouii
*stolt

｡ Sabishii／Kakkouii
sjera?

Matiisa - <3>ikkeno

Matiisa - <3>
rotet stirrer på meg

｡ Sabishii／Kakkouii

det lever....
｡ Sabishii／Kakkouii

DET LEVER

｡ Sabishii／Kakkouii

Noooooez

Matiisa - <3>
ja, fytterakkern

Sanishii / kakkouii
｡de... de....

｡ Sabishii／Kakkouii

de.....

｡ Sabishii／Kakkouii

de er her...

｡ Sabishii／Kakkouii

.....

｡ Sabishii／Kakkouii

prikk prikk prikk

｡ Sabishii／Kakkouii

it's only a little prick

｡ Sabishii／Kakkouii

but it's a first time for everything

｡ Sabishii／Kakkouii

ålø


Matiisa - <3>

åløøø

｡ Sabishii／Kakkouii

åløøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøø

｡ Sabishii／Kakkouii

den var lø as

Matiisa - <3>

ja shit aZZ

｡ Sabishii／Kakkouii

dig ass azz

｡ Sabishii／Kakkouii

"ålø rompa di fyller ikke en teskje azz"

｡ Sabishii／Kakkouii

uisfjsfjbfkjbsfkjbfebjfddsf

｡ Sabishii／Kakkouii

pizza plz

Matiisa - <3>
åh.. mat

Matiisa - <3>

jeg er sulten

｡ Sabishii／Kakkouii

surten

｡ Sabishii／Kakkouii

ålø pappan din


Matiisa - <3>

håhå

Matiisa - <3>Jeg gir opp

Matiisa - <3>
*sovne*

｡ Sabishii／Kakkouii
SNÅRK


Matiisa - <3>det kan du lett si

｡ Sabishii／Kakkouii

snåsjk

Matiisa - <3>
modern er mas.

｡ Sabishii／Kakkouii

moderne mas

Matiisa - <3>
åååh, Andeeeeeers:P

Matiisa - <3>

work with me here

｡ Sabishii／Kakkouii

I'll work it baby

Matiisa - <3>
No shit?

｡ Sabishii／Kakkouii

yes shit

Matiisa - <3>
great shit

｡ Sabishii／Kakkouii

this shit is the shit

｡ Sabishii／Kakkouii

(poo)

｡ Sabishii／Kakkouii

chocice bitches

｡ Sabishii／Kakkouii

det er noen bak deg

Matiisa - <3>
ikke sii sånn da:( Det er halloween, og det er mørkt..

｡ Sabishii／Kakkouii

det kommer

｡ Sabishii／Kakkouii

nærmere

Matiisa - <3>
nå snakker jeg ikke mere med deg assa:(

｡ Sabishii／Kakkouii

ærlig talt

｡ Sabishii／Kakkouii

BØ


Matiisa - <3>｡ Sabishii／Kakkouii

jeg vil ha suuuushiiiiiiiiiii

｡ Sabishii／Kakkouii

*dø*

Matiisa - <3>
æææææsj

｡ Sabishii／Kakkouii

du har ikke prøvd engang

｡ Sabishii／Kakkouii

hva er det som er ekkelt med det da?

Matiisa - <3>
its nått kokkd

｡ Sabishii／Kakkouii

so?

Matiisa - <3>

dætts gråus

｡ Sabishii／Kakkouii

hvorfor steker man eller koker man mat?

｡ Sabishii／Kakkouii

man må ta det for hva det er

｡ Sabishii／Kakkouii

ikke forhåndsdømme

｡ Sabishii／Kakkouii

det er så nydelig....

Matiisa - <3>
geereiiit. Skal eta sushii jeeg

｡ Sabishii／Kakkouii

good good

｡ Sabishii／Kakkouii

rå biff (L)

｡ Sabishii／Kakkouii

gi meg biffffffffffff

｡ Sabishii／Kakkouii

nei nå må jeg faen meg ned en tur og se etter mat

｡ Sabishii／Kakkouii

hellevette

｡ Sabishii／Kakkouii

br

Matiisa - <3>

det har jeg faktisk

Matiisa - <3>

biff;D

｡ Sabishii／Kakkouii

få

Matiisa - <3>
nei

Sabishii / kakkouii
faen faen faen faen

Matiisa - <3>

hva?

｡ Sabishii／Kakkouii

sulten men ikke noe å spise

｡ Sabishii／Kakkouii
krise

｡ Sabishii／Kakkouii

WTF!*!*

Matiisa - <3>
aaahahaha

Matiisa - <3>
FY!

｡ Sabishii／Kakkouii

fårikål

｡ Sabishii／Kakkouii

blæe**

｡ Sabishii／Kakkouii

shmokin weed, shmokin weed, doin coke, drinkin beers