En gang en klovn - Alltid en klovn

Ok. Greia er; bruttern går ut av 10. klasse, så han kan fortsette å sløve på videregående.

Jeg skal ta på meg noe av skylda til hvorfor vi ikke har noe spesielt bra forhold mellom oss, og at jeg har torturert ham siden han ble født. Men jeg synes at han har fått tatt igjen, -med renter og mer, de siste 5 årene. Han vokste over hodet på meg, og for første gang på 11 år, kunne han se over meg og spørre seg selv, "Hvor ble Marita av? Åh, faen. der er du der jo. Heeelt der nede!"

Jeg lar ham ikke dra på videregående og bli voksen, før jeg har tatt igjen og gitt ham en flause til. Han er generelt ganske flau over familien sin, og prøver å holde oss unna samtalemner sammen med gutta. De eneste gangen søstra hans har vært kul, er da hun fikk moped, da hun var russ og da hun flyttet for seg selv.



Da jeg hørte at 10. klasse på Marikollen Ungdomskole skulle ha en avsluttningssermoni med underholdning og utdeling av karakterer, kom jeg til å tenke på hvor uendelig flau jeg ble da jeg gikk i 6. klasse på barneskolen.



Hver fredag var det fredagssamling i gymsalen og en klasse på skolen hadde underholdning. Èn og èn klasse gikk inn på rekke i gymsalen og satte seg. Scenen var helt tom. Jeg stussa litt på at det ikke så ut til å mangle noen klasser i salen. Det ble helt stille, og den berømte pokémonsangen kom på, på full guffe. Ut kommer moren min i Jeans under puppa, med matchende jakke, og caps med oppbrettet skjerm og propell på hodet. Hun løper inn på scenen, mellom alle klassene sammens med noen flere mødre, deriblandt til en av gutta i 7. klasse. Jeg synker lenger og lenger ned i stolen, der jeg ser muttern være "superkul" og synge med sangen; "Nå skal vi uuuut på eventyyyyyr! For jeg har fått en kaaaall. Å fange noen rareee dyyyr. De booor i en baaall. POKEMON!" Hun fortsetter showet med å buste til håret til gutten som jeg var såå forelsket i, etterfulgt av en omgang med pokémon-kortspill på scenen sammen med en av de andre mødrene. Deretter kommer det enda fler foresatte fra bak scenen og de danser "Y.M.C.A". Jeg VISSTE det var noe merkelig da hun spurte broren min noen dager i forveien om det var greit om hun kunne låne noen av pokémonkortene hans!



Poenget er at jeg vil få Patrick til å gjennoppleve denne følelsen han og jeg satt med, denne fredagen. Jeg skal altså møte overraskende opp i salen, på avlsuttningen, og jeg skal vise alle vennene hans hvor flau han faktisk kan bli. Så frem med "Gangster-skills"-monologen og blingblingen! Mèd meg har jeg Sissel med Brunkremtryne-monologen sin, så vi får provosert jentene på den alderen også, når vi først er i gang. Opptredene vi alle kjenner fra Christiania Teater for 1 år siden. Han kommer aldri til å ta med venner hjem på familie-grillfest, ever again!





(Nå har det seg slik at dette ikke får blitt noe av, fordi jeg fant ut av at det er da jeg stikker av til Karpathos..)