3. Advent

Store ting kommer i små innpakninger

9. desember, forlot Puma oss, 18 uker gammel, ved avliving pga et kattevirus som oftest rammer rasekatter. Puma var halv Ragdoll..Den siste gangen jeg tok på henne, var da hun holdt på å falle ned fra legens stol, da hun prøvde å klatre..

Nå er jeg alene igjen. Ingen mjauing, ingen som kræsjer systemet mitt på pcn ved å hoppe på det. Jeg sitter å stirrer på et tomt klatrestativ og det er fremdeles mat i skåla. Jeg forbanner meg selv over at jeg ikke var der for henne, de siste sekundene. Men jeg klarte ikke.. Jeg vil huske henne som den nysjerrige kattungen som tuslet rundt på legekontoret. 30 min etterpå var hun ikke der med meg. For 45 min siden ante jeg fred og ingen fare. Men jeg fikk ikke medisinene jeg ville ha. -for det fantes ingen.

Istedet for å la henne gå hjemme og bli dårligere og dårligere, sa jeg at om det var små sjanser eller ingenting å gjøre, så kan dere ta henne nå med en gang. Det var en vond avgjørelse, men jeg tror det var den rette. Det viste seg at det ikke var noe å gjøre med det..Nå er det så alt for tomt her. Ikke en lyd..

I dag måtte jeg dra ut tiden på kjøpesenteret etter jobb fordi jeg ikke ville hjem. I går natt gruet jeg meg til å legge meg, fordi jeg ville ikke stå opp med mindre jeg ble vekket av mjauing som jeg pleier. Hele leiligheten er så utrolig tilpasset lille frøkna mi. Nå trenger jeg plutselig ikke lukke igjen alle dører og vinduer. Jeg måtte henge opp tråden fra persiennene. Jeg kan ha lys på bordet og planter i vinduet. Alle disse små hverdagslige tingene som konstant minner meg på det..Først NÅ har jeg skjønt hvor stille selveste stillheten faktisk er..

http://ullaogulrik.piczo.com/?g=50039395&cr=4