Jævla dyp tittel i dag, ser du.
Pga oppussing i naboleiligheten kan jeg ikke lenger bøffe nettet, så her sitter jeg hos mamma og pappa og tar deres istedet. Så før jeg åker hjem igjen, benytter jeg anledningen til å blogge som en gal. Blir snart kastet ut.
Jeg har virkelig kommet inn i min nye tilværelse. Selvom hverdagen er ekstremt stressende og ufattelig mye skjer om dagen, så klarer jeg virkelig å slappe av. Alt det hysteriske som skjer rundt meg og med meg, jobber mèd og ikke mot meg. Det er så utrolig deilig. Jeg trives masse i leiligheten, og naboene begynner å komme seg. Leilighetens beliggenhet er en annen historie. Dessuten har jeg jobbtilbud på alle kanter, og jeg har problemer med å velge hva jeg vil takke ja til. Jobber jeg ikke engang har søkt på. Å bli headhunta er craazy! Og hvor ofte skjer dèt? En stor dør lukkes, hundre dører åpnes. Men skal man velge trygg "2. valgsjobb" eller utrygg drømmejobb?
Noen fortalte meg en gang at jeg hadde mistet meg selv. Og jeg gjorde kanskje det. For den følelsen jeg nå går rundt med er en følelse jeg ikke har følt på lenge. Jeg er lykkelig og jeg er Marita. Jeg er med folk som gjør meg glad og som har en god innflytelse på meg. De som saboterer, rakker ned på ting og er negative, -holder jeg meg unna. Ingen skal få ødelegge dette som jeg har lett etter siden jeg var elleve år gammel. Stayin' with my happy place! Se på hvor jeg var og grunnen til tilstanden, og lær av den. Å miste seg selv er lettere enn man skulle tro, om man møter på de "rette" menneskene.
Jeg får ofte latterkramper, istedet for krampegråt. Jeg begynner plutselig å le under personal -og avdelingsmøter og ødelegger de totalt med å forstyrre med lattertårer. Jeg ler under en seriøs samtale med en venn eller med kollegaer, og jeg har ingen god grunn til det. Happiness just happens! Men å få vite under et møte at vi skal ha fellessamling i barnehagen, og de voksen skal ha skuespill foran barna, hvorav Marita har fått utdelt rollen som Albert Åberg hjelper ikke på det seriøse humøret.
- Pappa! Pappa! Jeg må tisse!
- Potta står under senga.
Thank you so fucking much, til forfatteren av denne boka.
