2009 er nye 1960

Jeg har snakket med flere venner om dette. Og jeg blir både frustrert og lei meg på deres vegne. En venn av meg har i lang tid hatt veldig lyst på en ledig arbeidstilling på Elkjøp. En helt ordinær stilling, ordinær lønn og ordinære arbeidstider. CV og søknad er sendt inn. En CV som trolig er bedre enn mine andre bekjente sine. Den ville imponert hver en leser. De ville ringt denne personen og vært kjempe interessert i å ha han som kollega både pga hans utdanning, personlighet, utstråling og hans service-innstilling. Men han fikk aldri den telefonen eller det tilbudet. For nederst på søknaden står det "Takk for oppmerksomheten. Ring meg gjerne. Med vennlig hilsen Muhammed".

Jeg trodde vi var over dette for lengst. Jeg har hatt kollegaer som har vært vanskelig å arbeide med pga kommunikasjonsproblemer (språkvansker), og jeg skjønner at det kan bli et hardt arbeidsforhold pga dette. - Selvom noen ikke kan kommunisere like lett som nordmann til nordmann, så kan de da være mer varme, gode og gladere enn de fleste norske, kalde, sure sjefer. og en når vedkommende nesten er mer norsk enn meg selv, men hans navn hindrer han i å gjøre det han ønsker, synes jeg folk må begynne å tenke med riktig ende av kroppen.

En annen bekjent prøvde å sende inn 2 forskjellige jobbsøknader til samme stilling. Den søknaden med et typisk norsk navn, var dårligere enn søknaden med hans eget utenlandske navn. Du kan jo gjette hvem av navnene de var interessert i og ringte opp igjen.

Du har også den andre idiotiske versjonen, der du snakker med daglige leder på telefonen, og du er jævlig interessant kandidat for jobben, helt til du møter opp personlig for intervju, og de ser at du er av utenlandsk opprinnelse. Jeg synes det er helt sykt. For alt de vet, kan personen være født og oppvokst i Norge, og kunne mer norsk historie enn det de noen gang har kunnet.

Ikke døm, og ikke "gre alle under èn kam", for denne personen er en av de snilleste, oppegående menneskene jeg vet om.

Ønskeliste på komæændo

Atte.. jeg leste en artikkel i et slikt et blad en gang, at man aldri skal si "vet ikke" når noen spør om hva du ønsker deg til bursdagen. Ikke hvis du ønsker et ryddig hjem. Da vil du bare ende opp med en masse greier som du eeegentlig ikke trenger eller ønsker, mange senterbesøk fordi du må bytte halvparten og sist men ikke minst: hundre kjøkkenmaskiner og kindereggfigurer du må ta frem når du får besøk av giveren for å vise at du setter pris på gaven.

Så, da får jeg vel lage en ønskeliste da. Uansett hvor stor skykdfølelse jeg får, og hvor pinlig jeg synes det er å ønske meg noe. Fordi.. ny crib - ny sjanse til å holde det allright. (Jeg har fucka det opp de 2 andre gangene).


Rubiks kube - Ja, jeg vil faktisk prøve meg på en slik en, til jeg blir rød i trynet av forbannelse.
Isadora Mineral Kabuki Brush - Den som er rosa. Stor eller lita, det er det samme. Den er søt! Tru det eller ei, men Marita er jentete hun også.
Strandarmbånd - Du vet.. sånne fletta med skjell i osv. Sånne som gjerne må knyyytes på, og klippes opp om man skal ha de av. I wear'em all life long!
Michael "King" Jackson poster - Gjerne en "abstrakt" poster, så den kan henges opp som "kunst". Jee, du skjønner greia..?
Michael "King" Jackson t-shirt - Jeg vet du har skills på å mekke sjæl.
Veggpynt - Bilde, poster..eeh.. Ja.. ting som viser noe av personligheten min hadde vært superfett!
Kubbelysdekorasjon - Denne er jeg blank på når det kommer til forklaring. Sorry.
Sånne fletta oppbevaringskurver o.l - Har for mye håstrikker, spenner, perler og dill dall som flyter rundt.
En potteblomst -
En sånn fake blomst med lang stilk som jeg kan stikke oppi en høy vase - Eller sånn bambusplante fra IKEA

Noe hjemmelagd og en klem! I salut you.