No har me vaska golvet. Nei, ikke egentlig.

Det skjedde noe rart noe da jeg flyttet. Jeg begynte å interessere meg for gardiner, telys og organisering. Jeg nynner når jeg lager mat, og rydder opp etter meg etterpå. Jeg synger på julesanger som om jeg er alene, helt til det går opp for meg at det faktisk er fler i rommet, og må forsvare meg ved å innrømme at jeg ter meg som en sær kattekjerring tatt ut fra Emil i Lønneberget, og at jeg er fullstendig klar over dette. Jeg snakker engasjert om hvorfor jeg setter rømmen og gulrøttene inn i øverste hylle i kjøleskapet isteden før nederste hylle, og ignorerer at andre halvpart overhode ikke virker interessert, mens han ser på Beckhams kommende lag, Milan, spille på Canal + Sport. "Helt enig" hører jeg fra stuen, og jeg fortsetter å fortelle om at den ildfaste formen og teflonpannen er satt feil i skapet, og at jeg tar meg av ryddingen av den rene oppvasken neste gang.

Jeg støvsuger konstant opp kattehår og løvblad Puma har dratt inn i stua fra yttergangen. Jeg støvsuger edderkopper og gir de et herlig hjem i støvsugerposen inntill videre. Enten dèt, eller så legger jeg en bok over dem, og venter til en annen kommer hjem og kan ta det for meg. Boken kaster jeg.

Jeg drikker fremdeles ikke kaffe, men dytter i meg Grønn te fordi det skal "rense kroppen". Og la meg si det slik. Hell ned en kopp før du legger deg, og du kommer til å pisse urter resten av natta. Skal ikke påstå at "grønn te" opplegget reddet min kulhet, men da får jeg redde meg inn ved å fortelle at har klart å drukne 2 kaktus og drepe èn regnskog-plante. - Det må vel sette en stopper for mitt husmor-rykte.

Resten av dagen bruker jeg på min Ipod, Wall-E på pcn, Photo Shop, dans og skrape opp kattedritt fra frøknas do. Enten dèt, eller at jeg forteller frekke jenter ved navn "Marita" at de kommer til å bli akkurat som meg når de blir stor, og at de da burde slutte å vokse by now.. Beware, og skaff platåsko.

Puma er hjemme!

Da var Puma hentet hjem. Og hun møtte sin nye familie på selveste Halloween!

Med en gang vi åpnet transportburet, luktet hun først på gulvet, og innen 5 sekunder var hun på vei rundt dørlistene og en liten all around tour i leiligheten, stort sett uten problemer.

Hun får forøvrig ikke lov til å gå inn på toalett, da vi er redde for at vi glemmer å lukke igjen dolokket og hun vil drukne..

Pumapusen ble hentet veldig sent på kvelden. Dermed ble det fort sovetid. Hun fikk være med inn på rommet etter at vi klart hadde vist henne hvor kattedoen og matskålene var og at hun hadde vist at hun klarte å huske hvor doen var. Så fort vi skal til å legge oss gikk hun fra å være en litt småutslitt pus, klar for å legge seg, til en kitty high on speed. Hun hoppet som en gal rundt i senga etter noe som så ut til å være.. tja.. usynlig. Da vi slukket lyset ruslet hun rundt omkring på madrassen og snakket litt for seg selv. Tror kanskje det var en blanding av småskravling og gråting etter mammaen sin. Til slutt sluknet hun i armkroken min..

Den natten ble det lite søvn til tross for at hun sovnet "fort". Hun våknet relativt mye iløpet av natten og jaget etter tærne våre under dyna, og jeg hadde selfølgelig ikke ro i sjela til få sove, med tanke på at vi når som helst kunne vri oss rundt og mose pusen any second.

Den morgenen snudde jeg meg rundt etter en "SKIKKELIG GOD NATT SØVN" klokken 8 om morgenen, og så at vesla lå inntil ryggen min med alle potene i taket og småsnorket.

Etter dette har det bare gått bedre og bedre.

Mens Daniel fortsatt sov, gikk vi i stua for å spise frokost og se på tv. Og ja, hun er helt i 200 og er mer hyperaktiv enn det jeg noen gang har vært, men hun satt faktisk stille å så på tv. Eller.. storskjerm, alt ettersom.

La oss hoppe til nåtid: I dag. Den dagen i dag var nemlig morsom. Både jeg og Daniel våknet midt på natta av en forferdelig stank. Vi visste at hun luktet litt urin etter turen, men hadde ikke hatt lyst til å stresse henne med å bade enda, etter en turbulent flytur og i et nytt hjem. Dvs, frem til NÅ! Vi begynte å spekulere i hva dette kunne være for noe. Ikke bare fiser hun, men hun hadde rett og slett et par skikkelige danglebær på bakenden. Disse var vanskelig å fjerne da vi ikke engang fikk lov til å -se- på stumpen hennes. Det ble bare med tanken, og kvelden kom. Jeg er virkelig glad for at hun foretrakk å ligge på Daniels side med bakenden vendt mot nesa hans, den natten.
Den morgenen sto jeg sykt tidlig opp, ganske enkelt fordi jeg ikke ORKET å sniffe inn kattebæsj lenger. Jeg tok henne inn i dusjen:

Da Daniel sto opp, tok han henne i dusjen, og fra badet hørte jeg lyse hyl. Det varte bare noen sekunder, og da hun kom ut så hun ut som en deprimert liten rotte. Aldri ledd så mye i mitt liv. Men hun luktet i det minste god shampoo, og hatet hun fikk til Daniel forsvant fort da hun fikk en kokt skinkebit. (Dette har jeg lært av Sissel og pusen hennes -søte store bin laden).

Vi har i senere tid klart å klippe av danglebærne uten så alt for mye bråk. Hun sover store deler av dagen. Kattunger sover i gjennomsnitt 18 timer i døgnet, og det stemmer nok ganske greit! Hun sover ut i de lange timer, og hun finner seg alltid nye steder å drømme på.