Amputerte flytteføtter

Da var det gjort. Vi gikk fra 26 kvm til 65 kvm, og det er herlig. Jeg slipper å spise på det 30 cm høye stuebordet og kræsje i veggene i den biiittelille glassdusjen hver gang jeg skal shampoonere hårtuppa. Synd er det jo såklart at jeg ikke lenger kan sitte i sofaen samtidig som jeg kan ha èn fot på senga og èn arm ved komfyren hvor jeg mekker hurtigmat. Og trengte man en gaffel eller diverse var skuffen rett ved sofaens armlene. Vel vel.. I gjengjeld får jeg bevege meg mer uten å bulke kneet i det forbannades (igjen:) stuebordet, eller snuble i støvsugeren når jeg må på do om natten etter all colaen jeg -en gang hadde- i kjøleskapet ved siden av tvn. Ikke en flatskjerm altså. En 32" widescreen. En stor kasse som tar hele 1 000 000 kvm i leiligheten som i seg selv bare er litt over 20 kvm. Eller noe sånt. Jess. Bortsett ifra alt dette kan jeg jo også nevne at når man bor sammen med noen på 26 kvm (eller 26 cm, alt etter som), så blir toalettbesøkene fort svært "tense". Her er det snakk om å sette på vaskemaskin, dusj og vask før man gjør noe som helst. Man sitter bokstavelig talt oppå hverandre uansett hva, så sofaen er plassert rett utenfor dodøren. "Du.. unnskyld meg asså, men du må gjerne sette opp VOLUMET PÅ TVN hvis du ønsker?!"



I vårt nye nydelige kryp inn, er alt fordelt i hvert sitt rom. Alt er herlig herlig. -Om man bare ser bort ifra det faktum at det er flere rom å støvsuge, rydde og vaske. Heldigvis finnes det en miniatyr-oppvaskmaskin som gjør tanken på hushjelp-jobben litt lettere. Derimot bråker kjøleskapet herfra til helvete, vaskemaskinen spyr høye strømregninger og komfyren lekker fett som jeg faen ikke klarer å vaske bort. Jeg ønsker meg Jif kjøkkenspray og microfiberkluter til jul. Også jo, det er ikke lenger 5 min til jobb. Jeg må sykle 30 min før jeg ankommer arbeidet, noe som tilsvarer at jeg må gå hjemmefra 1 time før jeg starter, når snøen kommer. Halleluja for frossent regn.



Den første dagen vi begynte flytte over saker og ting, kjøpte vi også samtidig disse flotte hvitevarene og en hau av brunvarer.



"Jeg vet om en som selger en sofa.. 1000,- 3+2 seter."

"1000,- ? jeg har sett en til 500,- Men greit, dra å hent den."

"Ok. Flott."

"Tror du vi får plass til den da?"

"Nei..?"

"Ok.. Men du skal hente den?"
"Ja..?"

"Om de får plass.. Får vi plass til noe annet enn de 2 sofaene da..?"

"Ja..?"

"Ja, okei.."



Hva tror du sitter fast i den jævla gangen inn mot stua og trolig må amputeres for å komme igjennom den unormale smale døra i den nye leiligheten? Det var ikke den geniale microfiberkluten for å si det sånn. Også jo! Den ene kjøkkenstolen i stål vipper! Og er det noe jeg hater mer enn den merkelige skapningen i sølv som tripper wicked fort rundt på dogulvet og leker død når jeg prøver å mose den, så er det stoler som vipper! Sheize.



Men alt dette lyses opp av tanken om at jeg faktisk ikke kan høre mobiltlf ringe om jeg er i andre siden av leiligheten, og at jeg skal få en pus om 14 dager.

Pumapumapumapumapumapuma-pusen <3