Den 1. Juli dro jeg til Spania. Offh.. Her skal jeg liksom skrive om alt som skjedde. Orker ikke tanken engang.. vent litt. HUUUSAAAAH! I'm finding my happy place. Sånn.Spania er et svært...Æsj. Vet ikke hvor jeg skal starte.. Okej. Der.
Spania er et svært religiøst land. Kulturellt også. Taxi sjåførene har kjære Santa Maria hengende i speil og tak, sammens med en taxikalender og en prismappe. Og jeg kan love deg at vi brukte halve ferielønna til å kjøre taxi! 16 euro heeer, 20 euro deeer.. Og fordi drosjing var en stor del av ferien så må jeg bare si at; på turen møtte vi mange forskjellige type..tja..eh..sjåfører. Noen gamle, noen unge, noen svenske og noen testosteronbomber. Når jeg tenker meg om er alle spanjoler testosteronbomber.. Eller.. Alle gutter er testosteronbomber.. Spanjoler er mere som testosteronbomber med solstikk..
"I think Spanish taxi drivers are great, as long as
you agree with them! And
if you don't agree or feel like they're begin
particularly obnoxious, you can
just wind them up some more by
disagreeing!"
Helt fra vi ankom flyplassen i Malaga har spanske mannfolk siklet etter Marielle. Engelskmenn fra Wales var heller inget unntak. Vi var nærmest tre familier som haiket frem taxier som skulle kjøre oss til leiligheten. Vi trengte 3-4 taxier og vi hørte sjåførene skreik som søren til hverandre. "Hva faen trenger de 4 taxier til??" ..mistenker vi ihvertfall.. Jeg tror forøvrig taxien mamma, Tone, Marielle og jeg satt i ble en hau billigere. Tror vi betalte 3/4 av den egentlig prisen. Er utrolig hvor mye 3 blondiner kan få til bare ved å veive på håret..
"Spanske menn har også inntrykk av at blonde
jenter er åpne for alt
og tenker kanskje som Austin Powers: «Great legs, wonder
when they open?».
Til deg sier han bare «hola guapa» (hei vakre kvinne) og
sender deg et
varmt, bydende blikk. De mørke øynene og den forførende
henvendelsen rister
fort liv i jenter som hungrer etter et møte med en sterk
mann som vet å ta
grep."
Jeg synes det var hysterisk moro på markedene, selvom ikke kjære Marielle fikk mye ro. Det var tett i tett med boder, der de solgte sprayflaske med vifter, klokker, solbriller, masse skrap som de har stjålet fra barna sine eller noe, klær og "designer"-vesker. Jeg måtte som vanlig betale til full pris slik som pappa, mens Marielle pruter seg rikere.
Mens jeg nyter stillheten bak store, sorte solbriller, uten noen fremmede som flørter, ser jeg Marielle sliter seg gjennom et par mannfolk som ikke får øynene vekk fra henne. Den så altfor stille selgeren pratet plutselig som en foss..
"Du! Marielle! Sjekk heeer'a!" var vel egentlig det jeg prøvde å få frem da jeg hadde planlagt en reddningsaksjon. Men ordene kom liksom aldri ut. Hun kom seg heldigvis ut av klemma på egenhånd til slutt. Sorry my love!
Og når vi først er inne på irriterende skadedyr;
"Mens vi må bruke tunga til å smake, har fluer nemlig
smaksceller over hele kroppen – beina inkludert. Og hvis flua kjenner søtsmak,
stikker den automatisk ut sugesnabelen for å suge opp godsakene."
Hvis de er så sinnsykt intelligente, hvorfor flyr de da inn i den geniale lilla-lysende neon lykten som svir dem på sekundet? Suckers.. På tre uker innvaderte de bena mine, (for ikke å glemme Ante sine ben!) Den bakte poteten jeg spiste en tirsdags kveld, salaten jeg hadde til kyllingen, og rett og slett all annen digg grillmat vi hadde hjemme ved leiligheten. Vi setter oss ned i sola i hagen første dagen, og til mamma sin glede setter det seg en flue på benet hennes. Og gjennom hodet hennes flyr det en vakker, fristende tanke: "Jaaaa, det kiiileeer! GÅ PÅ MÆÆII!!" Det tok ikke lang tid før flua satt tenna..eller.. sugekoppen sin, eller whatever, rett neddi huden på henne, og skriket lager ekko langt inni jungelen ved siden av. Mamma liker ikke kile-kjæledyrene sine lenger.
"Minst 30.000 ferierende langs Middelhavet har
brent seg på
maneter i sommer. Nå har spanske myndigheter stengt flere
strender og advarer
turistene mot å bade."
Jeg saa jo at de fantes!! "Liker du brennmaneter duu Marielle? Nei, det gjør ikke jeg heller. Finnes de her? Harru sett noen? HÆ? HVOR??" Jeg haaater brennmaneter! Anyway; Vi tilbragte et par dager på stranden. Solen er heitere, man får sinnsykt shiilløøh etter sånn ca 6,5 minutter og man får servert cola til solsengen. (Colatingen var ikke noe god. Det var BARE kullsyre i den.) Etter å ha snudd solsengen rundt en hel gang, altså vært der en dag, var man utørket, brent og sulten. Vi tilbragte dagene på Bounty-, Happy-, ogenstrandjegikkehuskernavnetpå-beach! På stranden i Marbella var første gang vi fikk solsenger helt nede ved strandkanten. Ja, vet det var mye å rope hurra for! Vi var tilstede i 9-10 tiden så var kanskje ikke så rart at de var ledige. Vi legger oss ned, tar opp solkremen og får øye på små, svarte..Ting!! De er ooveralt! På solkremen, iii solkremen, på armene, bena, ansiktet.. det bare regnet svarte...tiing! Vi fant ut av at det var små insekter som levde i sanden, og som hoppet på alt de måtte finne for å klare å irritere folk. Vi smøørte oss inn med solkrem som ærlig talt var blandet grundig med svarte, små insekter. Yummi! Det ble heldigvis bedre etterhvert som folk begynte å løpe og tråkke i sanden. Step on them!
Ma´laga er en by som betar deg langsomt og ikke innbyr til et raskt besøk. Det er en by du må trenge inn i. Og se, da åpner den seg i trange gater og små plasser og kilometerlange strender som strekker seg ut fra byens sentrum.
Málaga har alltid vært den tøffe, anarkistiske arbeiderklassefetteren til elegante, aristokratiske Sevilla. Det er fremdeles et ordtak i Spania: - Hvis du dreper en kongelig, så søk tilflukt i Málaga.
Den er mer spansk og langsom i rytmen enn noen annen storby langs middelhavskysten, travel i morgentimene, slumrende i heten midt på dagen før den sitrer av liv i de farvemettede timene når dagen svinger seg inn i en hektisk kveld. Derfor er den mer tiltrekkende for spanjoler enn for tradisjonelle solkystturister.
På kvelden flytter livet rundt Calle Granada. Ved midnatt åpner flere barer og dansesteder rundt Plaza de Uncibay. Gatene er fulle av stående uteservering, stemningen høy enda natten såvidt har begynt. Salsaen tyter ut av dirrende høyttalere. Når de første grønnsakleverandørene kommer til det nedslitte Atarazanasmarkedet, flokker de siste festløvene seg hjem for å sove.
Men Málaga sover aldri.
